Redigerer Michael Rosing (avsnitt)

== Bakgrunn og familie ==
Michael Rosing ble født utenfor ekteskap. [[Leiermål]], seksuelt samliv utenfor ekteskapet, var en forbrytelse på 1700-tallet. I siste halvdel av århundret var det en omfattende debatt i samfunnet om rettspraksisen på dette området,<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie-til/grunnlov-og-ny-union/K1319-fodsel-i-dolgsmal.html|tittel=Fødsel i dølgsmål - Hvordan blir historie til?|besøksdato=2020-01-14|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie.no|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> og av kirkebøker og annen dokumentasjon, ser det ikke ut til at Rosings mor ble idømt noen straff. Det var uansett ansett som en synd å være ugift mor. Den danske forfatteren og teaterkritikeren Frederik Schyberg (1905–1950) som har publisert Michael Rosings dagbok og brev fra 1788, antyder at Rosing kan ha visst om situasjonen, og at dette samt begivenheter i hans tidlige oppvekst, preget ham dypt resten av livet, «som en Pæl i Kødet», som noe han dels ville skjule, dels overvinne og beseire.<ref>Schyberg (1943), s. 69</ref>

Rosing ble født i Leksvik i Trøndelag. Hans ugifte mor, Ane Nielsdatter Munch (ca. 1727–1772) fra Trondheim, reiste dit før fødselen, og fødte gutten der den 20. februar 1756. Som barnefar oppga hun «Michel Tørgersen, som er capellan i Nordland hos hr Jacob Munch i Rødøens præstegield» Hun oppkalte også gutten etter ham.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/16387/36?indexing=|tittel=Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 701/L0003: Ministerialbok nr. 701A03, 1751-1783, s. 39 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2020-01-11|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref><ref>Innførslene i Lekvik kirkebok fra 20. og 21. februar 1756 er i sin helhet transkribert i Ansteinsson (1956), s. 15–17</ref>

Da kapellan Michel Tørrisen Rosing (1727–1779) senere ble informert om at han var oppført som barnefar, sørget han for at Ane Nielsdatter Munch ble innkalt til en [[Domkapitel#Domkapitlet som domstol|sakristirett]] i [[Nidarosdomen|Nidaros domkirke]]. Gutten var da blitt halvannet år. I dette møtet tok Ane tilbake det hun tidligere hadde erklært om sønnens far. Hun oppga nå en skomakersvenn, som skulle være reist til København. På spørsmål om hvorfor hun opprinnelig hadde oppgitt kapellanen som barnefar, svarte hun at det var «En Hevngierrighet, effterdi hun ventede hand skullde gifte sig med hende». Det ble ikke stilt noen spørsmål om hun faktisk hadde vært sammen med kapellanen.<ref>Fullstendig referat fra domsognets protokoll er gjengitt i transkribert utgave i Ansteinsson (1956), s. 19 og i faksimilie på s. 32</ref> Flere historikere og biografer antyder at møtet i Domkirkens sakristi ble gjennomført for å redde kapellanens rykte og stilling som prest.<ref>Ansteinsson (1956), s. 19–20</ref>

Kapellanen vedkjente seg aldri Michael Rosing som sin sønn, men denne fremholdt hele livet at hans far var presten i Nordland: Michel Tørrisen Rosing, og at faren døde før han selv ble født. Han fortsatte også å bruke etternavnet Rosing hele livet.<ref>Schyberg (1943), s. 68</ref> Da han ble utnevnt til ridder av Dannebrog i 1812, oppga han at han var født 19. februar 1756 i Trondheim.<ref>Ansteinsson (1956), s. 14</ref> Disse opplysningene er senere gjentatt i flere biografiske artikler og bøker, til tross for at ''Kirkebog for Leksviken'' angir datoen til 20. februar, og sted til Leksvik.

Michael flyttet som liten med sin mor til Røros, der moren hadde fått arbeid som stuepike hos det rike ekteparet Bernt [[Mølmann (slekt)|Mølmann]] og Abel Margrete Frost. Ane Munch ble betraktet som «en slags enke»<ref>Ansteinsson (1956) bruker begrepet «en slags enke» i sin bok, s. 21</ref> etter presten Rosing og var en respektert kvinne på Røros.<ref>Ansteinsson (1956), s. 21</ref> Ekteparets Mølmanns yngste sønn, Johan Mølmann (1728–1783), giftet seg med henne i 1761, da Michael var fem år.<ref>Ansteinsson (1956), s. 23</ref>

=== Ekteskap og egen familie ===
Michael Rosing giftet seg 11. februar 1778 med skuespillerinnen [[Johanne Rosing|Johanne Cathrine Olsen]] (1756–1853) i [[Kunsthallen Nikolaj#Bygningens historie|Nicolai kirke]] i København. De arbeidet da begge to ved Det Kongelige Teater, og Rosing hadde nylig hatt sin scenedebut der. De to fikk i løpet av sitt samliv 17 barn.<ref>Losnedahl (2014)</ref> En av døtrene, [[Emilie Rosing]] (1783–1811), ble også en beundret skuespiller. Hun døde ung, bare 28 år gammel.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1726/origin/170/query/emilie%20rosing/|tittel=Dansk Kvindebiografisk Leksikon - Emilie Rosing|besøksdato=2020-01-14|dato=2003-05-15|verk=www.kvinfo.dk}}</ref>

Ekteparet Rosing ble berømte, ikke bare for sin skuespillkunst, men også for sitt harmoniske samliv. De var med på å heve skuespillernes rykte i en tid hvor denne yrkesgruppen ble sett på som «mindreverdig moralske vesener». Skuespillere var ennå ikke ansett verdige til å få sine navn med i statskalenderen, mens teatrets andre funksjonærer var med der. Først i 1801 ble skuespillerne tatt inn i denne fortegnelsen over aktede samfunnsborgerne.<ref>Ansteinsson (1956), s. 36–37</ref><ref>Ansteinsson (1956), s. 124</ref>