Redigerer Mezcal (avsnitt)

== Beskrivelse ==
''Mezcal'' produseres ved at agavestammen uten blad males og kokes for så å gjære til en mos som destilleres og lagres en kort tid, tradisjonelt i leirkrus som kan være brente. Smaken varierer etter metoden som er brukt ved kokingen. Vedfyrte jordgroper benyttes tradisjonelt og gir en tydelig røyksmak på sluttproduktet. 
[[File:Scorpion Mezcal.jpg|thumb|left|100px]]
En myte er at tradisjonell metode for å kontrollere alkoholgehalten har vært å legge agavelarver (som regel ''[[hipopta agavis]]'') i drikken. (Deres oppgave skulle vært å vise at spriten holder tilstrekkelig styrke, for dersom spriten er for svak skulle larven ha blitt oppløst.) Men dette er en etterkonstruksjon av noe som egentlig ganske snart ble et markedsføringsgrep. Å legge en eller flere larver i flasken er blitt et kjennetegn for en del produsenter. Andre erstatter larven med en [[skorpion]].

Navnet til tross er det ingen risiko for at mezcal inneholder det narkotiske stoffet [[meskalin]]. Meskalin fremstilles av [[peyote]]kaktusen, som også er blitt kalt ''mescalkaktus''.

Den mest kjente, regionale varianten av mezcal er [[tequila (brennevin)|tequila]] som er en beskyttet tittel og som kun kan lages av Weber-agave (blå agave). Tequila er som regel ikke merket eller markedsført som mezcal i det hele tatt.  

Tradisjonell og håndverksmessig produksjon av mezcal skjer med både kultiverte og viltvoksende arter av agave. Delstaten [[Oaxaca]] syd i Mexico har størst produksjon, men meksikansk regulering for å benytte den beskyttede betegnelsen ''mezcal'' omfatter etter hvert flere stater. Tappingen er som oftest merket med hvilken variant av agave som er brukt, enten på etikett eller i varebeskrivelsen. Den vanligste er ''espadín ,'' andre eksempler er ''tobalá'' og ''tepeztate.'' Til forskjell fra tequila er det ingen restriksjon på hvilken agave som kan benyttes. Mezcal som ikke er fatlagret kan være merket som ''joven,'' mens betegnelsene ''reposado'' og ''añejo'' indikerer henholdsvis to til tolv og over tolv måneders fatlagring''.''  

Mens mezcal har blitt brukt i flere cocktailer i USA og Europa de siste tiårene drikkes den uutblandet fra små glass i Mexico, gjerne med ''sal de gusano'' — salt iblandet oppmalt larve og en lokal chilivariant til å dyppe garnityr som skiver av ananas, appelsin, sitron eller lime oppi. En kompleks og/eller lagret mezcal kan gjerne drikkes helt uten tilbehør. Håndverksmessig produsert mezcal eksporteres både til USA, Europa og Asia.