Redigerer Metis (avsnitt)

== Visdom ==
På epoken for [[Antikkens greske filosofi|gresk filosofi]] på 400-tallet f.Kr. hadde Metis blitt titangudinnen for visdom og dype tanker, men hennes navn var opprinnelig tilknyttet «magisk listighet» og var betraktet som likt tilknyttet til både [[luring]]aspektene til [[Promethevs]] (Προμηθεύς, «den kloke» eller «forutseenhet») som til «den kongelige ''metis''» til Zevs.<ref name="Brown" /> [[Stoisme|Stoiske]] kommentatorer teoretisert Metis [[allegori]]sk som legemliggjøringen av klokskap, visdom og gode råd, og i denne formen ble hun overtatt av [[renessansen]].<ref>Cook, A.B. ([1914] 1940): ''Zeus'', notert hos Brown (1952), s. 133, note.</ref>

Det greske ordet ''metis'' innebærer en kvalitet som kombinerer både visdom og listighet. Denne kvaliteten var betraktet som meget beundringsverdig og ble ansett av [[athen]]erne som en av de fremste karaktertrekkene til det athenske vesen. Metis var den ene som ga Zevs den legedrikk eller gift som fikk [[Kronos]] til kaste opp Zevs' søsken, og således bidro til å innføre [[De tolv olympiske guder|olympiernes herredømme]] i himmelen.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'', 1.2.1; Hesiod: ''[[Theogonien]]'' 471.</ref>