Redigerer
Mestersangerne fra Nürnberg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og komposisjon == Wagners selvbiografi ''Mein Leben'' beskrev opprinnelsen til ''Die Meistersinger''.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|oclc=29024201}}</ref> Under et opphold i [[Mariánské Lázně|Marienbad]] i [[1845]] leste han Georg Gottfried Gervinus ''Geschichte der deutschen Dichtung'' (Historien om tysk poesi) som inneholdt kapitler om mestersang og om Hans Sachs. <blockquote>«Noen få notiser i Gervinus' historie over tysk litteratur fikk meg til å danne meg et særlig levende bilde av Hans Sachs og Mestersangerne fra Nürnberg. Spesielt ble jeg fascinert av «Markøren» (''der Merker'') og hans rolle under mestersangernes framføringer.<ref>«Markørens» oppgave var å kontrollere at mestersangernes lover og regler for kunstutøvelse ble overholdt.</ref> Uten nærmere kjennskap til Sachs og hans samtidige poeter tenkte jeg under en spasertur ut en komisk scene der skomakeren – i egenskap av populær håndverkmessig dikter – med hammeren på lesten gir Markøren en praktisk leksjon ved å tvinge ham til å synge og med det tar hevn for hans brudd på de pedantiske reglene.»<ref>''Aus wenigen Notizen in Gervinus' Geschichte der deutschen Litteratur hatten die Meisiersinger von Nürnberg, mit Hans Sachs, für mich ein besondres Leben gewonnen. Namentlich ergötzte mich schon der Name des «Merkers», sowie seine Funktion beim Meistersingen, ungemein. Ohne irgend Näheres von Sachs und den ihm zeitgenössischen Poeten noch zu kennen, kam mir auf einem Spaziergange die Erfindung einer drolligen Scene an, in welcher der Schuster, mit dem Hammer auf den Leisten, dem zum Singen genöthigten Merker, zur Revanche für von diesem verübte pedantische Unthaten, als populär handwerkerlicher Dichter eine Lektion giebt.''</ref><ref>Richard Wagner: [https://archive.org/details/meinleben02wagngoog ''Mein Leben''] s. 360f, archive.org</ref></blockquote> Gervinus' bok nevner også diktet ''Die Wittenbergisch Nachtigall'' ([[Nattergal]]en fra [[Wittenberg]]) av den historiske [[Hans Sachs]]. Diktets åpningslinjer, som omhandler [[Martin Luther]] og hans protestantiske reformasjon, ble brukt av Wagner i akt 3, scene 5 når publikum hyller Sachs: ''«Wacht auf, es nahet gen den Tag; ich hör 'singen im grünen Hag ein wonnigliche Nachtigall»'' («Våkn opp, det gryr av dag; jeg hører en salig nattergal synge i den grønne lunden»). I tillegg til dette, la Wagner til en scene hentet fra sitt eget liv, der et tilfelle av personforveksling førte til et nesten-opprør: dette skulle være grunnlaget for finalen i andre akt. <blockquote>«Ut av denne situasjonen utviklet det seg et opprør som gjennom rop og skrik og en uforklarlig vekst i antall deltakere i kampen snart antok en virkelig demonisk karakter. Det så ut for meg som om hele byen ville bryte ut i et opprør... Så plutselig hørte jeg et kraftig dunk, og som om ved magi spredte hele folkemengden seg i alle retninger... En av borgerne hadde felt en av de mest støyende opprørerne... Og det var effekten av dette som hadde spredt alle så plutselig.»<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26012618|tittel=My life|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=1992|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-80481-6|utgave=1st Da Capo Press ed|utgivelsessted=New York|oclc=26012618}}</ref></blockquote> Dette første utkastet til historien ble datert «[[Mariánské Lázně|Marienbad]],16. juli 1845». Wagner skrev senere i ''Eine Mitteilung en meine Freunde'' (1851) (En kommunikasjon til mine venner)<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/863339061|tittel=The art-work of the future and other works|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1994|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-9752-1|oclc=863339061}}</ref> at ''Die Meistersinger'' skulle være en [[Komedie|komisk]] opera, som følger en [[Tragedie|tragisk]] opera, det vil si ''[[Tannhäuser]]''. Akkurat som athenerne hadde fulgt en tragedie med et komisk [[satyrspill]], så ville Wagner følge ''Tannhäuser'' med ''Die Meistersinger'': De hadde til felles at begge operaene inneholdt sangkonkurranser.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon