Redigerer Mesopotamisk mytologi (avsnitt)

== Skapelse ==
{{Mesopotamia}}
Det er mange ulike redegjørelser av jordens skapelsen i mesopotamisk mytologi. Grunnen er at det flere ulike kulturer i området og endringer i fortellingene som er felles har sin årsak i den muntlige fortellertradisjonen. Mytene deler imidlertid felles eller beslektede temaer, men kronologien for hendelsene varierer basert på når eller hvor fortellingen ble skrevet ned.

Det er ingen særskilte skriftlige nedtegnelser som har blitt bevart fram til i dag som direkte forklarer mesopotamisk religiøs [[kosmologi]]. Likevel har moderne forskere undersøkt ulike redegjørelser, og opprettet hva som er antatt å være i det minste en delvis nøyaktig framstilling av mesopotamisk kosmologi.<ref>Bottéro (2001), s. 77–78</ref> I ''Skapelsens epos'', datert til rundt 1200 f.Kr., er det forklart at guden [[Marduk]] drepte modergudinnen [[Tiamat]] og benyttet halvparten av kroppen hennes til å skape jorden og den andre halvparten til å skape både [[paradis]]et ''šamû'' og [[underverden]] ''irṣitu''.<ref>Bottéro (2001), s. 79</ref> Et dokument fra en tilsvarende periode konstaterte at universet var en [[sfæroide]] med tre nivåer av ''šamû'' hvor gudene bodde og hvor stjernene eksisterte, og over tre nivåer av jorden nedenfor den.<ref>Bottéro (2001), s. 80</ref>

=== ''Atrahasis'' ===
[[Atrahasis]] (''Atra-Hasis'', «meget vis») refererer både til en av de mesopotamiske mytene som fokuserer på jordens skapelse, men også på hovedfiguren i denne myten.<ref name="Dalley">Dalley (1989): ''Myths from Mesopotamia''</ref> Myten har muligens assyriske røtter da en fragmentert versjon kan ha blitt avdekket i [[Ashurbanipals bibliotek]], skjønt oversettelsen er usikker. Den mest fullstendige bevarte versjonen ble nedtegnet på akkadisk. Myten begynner med mennesker bli skapt av modergudinnen [[Mami (gudinne)|Mami]] for lette gudenes arbeids arbeidsbyrde. Hun begynte ved å skape dem fra en blanding av leire, kjøtt og blod fra en drept gud. Senere i fortellingen forsøkte guden [[Enlil]] å kontrollere menneskenes overbefolkning ved ulike metoder, inkludert [[hunger]], tørke og til sist en stor oversvømmelse (se [[syndflod]]). Menneskeheten ble reddet av Atrahasis som advarte mot oversvømmelsen og bygde et skip for å unnslippe vannet, tilsist blidgjorde gudene med ofringer.<ref name="Dalley"/>

=== ''Eridu Gensis'' ===
[[Eridu Gensis]], den sumeriske skapelsemyte, har en tilsvarende handling til akkadiske Atrahasis, men teksten eksisterer kun i fragmentert form og handlingen er derfor vanskelig å forstå. De to mytene deler imidlertid den store oversvømmelsen som den viktigste hendelsen, men helten som overlever i Eridu Gensis er kalt for Zi-ud-sura framfor Artahasis. Eridu Gensis ble nedtegnet omtrent på samme tid som Atrahasis, men den fragmenterte leirtavlen ble avdekket i [[Nippur]], lokalisert i østlige Irak, mens versjonen med Atrahasis ble funnet i Ashurbanipals bibliotek i nordlige Irak. Blant de delene som har gått tapt er antatt å være skapelsen av menneskene og byggingen av en båt (en [[Noahs ark|ark]]).<ref>Jacobsen (1994), s. 129.</ref><ref>[http://www.livius.org/sources/content/oriental-varia/eridu-genesis/? «Eridu Genesis»], ''Livius.org''</ref>

=== ''Enuma Elish'' ===
[[Enuma Elish]] er en babylonsk skapelsemyte med en uklar komposisjon, skjønt det er muligens datert tilbake til [[bronsealderen]]. Dette stykket var antatt å bli lest opp i en rituell feiring av det babylonske nyttår. Den opptegner gudenes fødsel, skapelsen av verden, og av menneskene med den hensikt å tjene gudene og lette deres arbeidsbyrde.<ref name="Dalley"/> Fortellingens fokus er å lovprise [[Marduk]], skytsguden for Babylon, som skapte verden, [[kalender]]en og menneskeheten.<ref>[http://www.ancient.eu.com/article/225/ ''Enuma Elish'' - The Babylonian Epic of Creation], ''Ancient History Encyclopedia'' (inkluderer den opprinnelige teksten)</ref>