Redigerer Merv (avsnitt)

== Historie ==
Den handelsvei som er blitt kalt [[Silkeveien]] har alltid vært en hovedvei for folkenes vandringer gjennom [[Sentral-Asia]]. Skjønt en meget eldre historie ligger begravd under lagene av den senere byens liv, har arkeologiske undersøkelser avslørt spor av bymessig liv til så langt tilbake som til det tredje årtusen før Kristus.

Under navnet '''Mouru''' nevnes stedet sammen med [[Balkh]] i [[Avesta (skriftsamling)|Zend-Avesta]]-geografien, som antagelig daterer seg til 600-tallet før Kristus (men tradisjonelt angis betydelig eldre datum). Under navnet '''Margu''' dukker byen opp i [[Behistuninnskriftene]] (cirka 515 f.Kr.) som en del i et [[satrapi]] i den persiske monarken [[Dareios I]]' regjeringstid.

Oldstidsbyen synes å ha blitt grunnlagt av [[Kyros II|Kyros den store]] (559-530 f.Kr.), men de [[akemenider|akemenidiske]] nivåene er dypt begravd under senere lag på stedet.

[[Aleksander den store]]s besøk i Merv er utelukkende legendarisk, men etter hans død ble Merv hovedstad i provinsen Margiana under [[Seleukidene|seleukidiske]], [[Partia|partiske]] og [[Perserriket|persiske]] kongedømmer. Ved Margusfloden - kalt Epardus av [[Xenofon|Lucius Flavius Arrianus Xenophon]] og i dag [[Murghab]] - lå distriktets hovedstad, kalt '''Antiochia Margiana''' (Antiochia av Margiana) etter [[Antiochus Soter]], som gjenoppbygde byen, i en sterkt ekspandert plan som gjorde byen nær to kilometer tversover. Lite er kommet frem om seleukidenes Achiochia Margiana, foruten restene av det ytre forsvarsverket.

Etter [[Ardashir I]] (cirka 220-240) kom Merv under det persiske [[Sassanidene|sassanidedynastiets]] kontroll i fire århundrer.

Ved siden av den offisielle [[zoroastrianismen]] under sassanidedynastiet i [[Iran|Persia]], har Merv vært hjem for en rekke forskjellige trosretninger og flere religiøse grupperinger, inklusive [[buddhisme|buddhistiske]] og [[manikeisme|manikeistiske]]. På [[400-tallet]] var Merv sete for en kristen erkebiskop av den [[nestorianisme|nestorianske kirke]].

De persiske kongenes herredømme tok slutt da den siste av sassanidedynastiets ledere, [[Yazdgard III]] (633-651), ble myrdet ikke langt fra byen, noe som gjorde at militærguvernøren kapitulerte for de fremrykkende arabiske hærstyrker. Byen ble okkupert av stattholdere for kalif [[Uthman ibn Affan]], og ble hovedstad i [[Khorasan]]. Araberne benyttet byen som sin base, ledet av [[Kotaiba ibn Moslim]].

Merv var i februar [[748]] det sted der [[Abu Muslim]] (død 750) utropte det nye [[Abbasidene|Abbasidedynastiet]] i Merv. Han dro av sted fra byen for å erobre [[Iran]] og [[Irak]] og grunnla en ny hovedstad ved [[Bagdad]]. Deretter var Merv en provinshovedstad - med unntak av en kort glansperiode fra [[813]] til [[818]] da kalif al-Ma'mun var bosatt i Merv noe som gjorde byen til hovedstad for hele den muslimska verden.

Den siste halvdel av [[700-tallet]] kom Merv i motsetningsforhold mot islam som sentrum for kjettersk propaganda forkynt av [[al-Muqanna]] under tilnavnet «profeten av Khorosan». År [[874]] var det arabiske styret i Sentral-Asia over. Da araberne dominerte Merv, var byen likesom [[Samarkand]] og [[Bokhara]], var en av de store skolene for lærdom, og historikeren [[Yaqut]] studerte i Mervs bibliotek. Merv produserte mange lærde innen forskjellige kunnskapsområder som islamsk lov, [[hadith]], historie, litteratur og lignende. Flere lærde har tilnavnet ''Marwazi'' المروزي som indikerer at de er hjemmehørende i Merv.

I [[1040]] krysset [[Seldsjukkene|seldsjukk-tyrkere]] elven [[Amu-Darja|Oxus]] fra nord ledet av [[Masud]], sultanen av Ghazni, oppvokst som [[Toghrul Beg]] og arvtaker til Persias trone. De grunnla det seldsjukkiske dynasti, med dens hovedstad [[Nishapur]]. En yngre bror til Toghrul, Daud, tok kontrollen over Merv og [[Herat]]. Toghrul ble etterfulgt av sin nevø [[Alp Arslan]] (Den store løve), som ble begravd i Merv. Det var omtrent på denne tid at Merv nådde toppen av sin storhetstid og ble et sentrum for [[Persisk litteratur|persisk kultur og vitenskap]]. Under sultan [[Sanjar (sultan)|Sanjar]]s (eller Sinjars) regjering av samme dynasti, på midten på 1000-tallet, ble Merv invadert av de tyrkiske stammene i [[Ghuzz]] som lå på den andre siden av Oxus. Dette skjedde under lederskiftet i [[Khwarizm]] (Khiva).

I 1221 åpnet Merv sine porter for [[Tolui]], sønn til [[Djingis Khan]], mongolenes høvding. Ettersom de først hadde ytt motstand ble alle byens innbyggere, 70&nbsp;000 pluss tyve ganger så mange flyktninger, drevet ut av byen, og der fikk de strupene avskåret. En beregning etterpå konstaterte at mer enn en million trehundretusen mennesker mistet livet, ifølge [[John Man]]s bok «Djingis Khan». Utgravinger bekrefter en drastisk gjenoppbygging av byens befestninger, men nå begynte byens nedgangstider. I begynnelsen av [[1300-tallet]] ble kirken sete for en erkebiskop av [[Østens kirke]]. Efter Djingis Khans sønnesønns død ble Merv i [[1380]] gjort til [[Timur Lenk]]s eiendom, Samarkands mongolprins.

I 1505 ble byen okkupert av [[usbeker]], som fem år senere ble kastet ut av [[Ismail Khan]], grunnleggeren av [[safavidedynastiet]] i Persia. Det var i hans periode at en stor dam ble gjenoppbygd ved floden Murghab av en persisk adelsmann, og bosetningen som vokste frem i området med irrigasjonskanalene ble kjent som ''[[Bairam Ali]]'', et navn funnet i noen 1800-tallstekster. Merv forble under persernes kontroll til 1787, da byen ble inntatt av emiren av Bokhara. Syv år senere raserte [[Bokhara]] byen til grunnen, rev dammen og forvandlet distriktet til ødemark. Da Sir [[Alexander Burnes]] krysset landet i 1832, hadde [[Khiva]] herredømme over Merv. Omkring denne tid ble [[tekketurkmenere]], bosatt i [[Hari Rud]], tvunget av perserne til å flytte nordover. Khivanerne bekjempet [[Tekke]]s utbredelse, men til slutt, omkring 1856, ble de sistnevnte en overveldende makt i landet, og forble det til Russland okkuperte oasen i 1883.