Redigerer Merkantilisme (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Til grunn for merkantilismen lå en forestilling om at internasjonal handel var et [[nullsumspill]], dvs. at et lands gevinst var et annet lands tap. Dette medførte at det ville være lønnsomt å eksportere mer enn man importerte, siden dette medførte mer inntekter enn utgifter, som igjen ofte medførte høye tollmurer og strenge reguleringer fra statlig plan.

Utover 1700-tallet begynte diverse forfattere og samfunnstenkere, deriblant [[Adam Smith]], å se hvordan merkantilismen blokkerte forskjellige handelsveier og på den måten forhindret samfunnsvekst og verdiskaping. I boken ''[[Nasjonenes velstand|Wealth of Nations]]'' presenterer Smith et nytt handelssystem som bygger på frihandel og begrepet ''[[laissez faire]]'' fikk sin betydning. Oversatt betyr dette ''la være i fred''. Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene. Som Smith sier: «Enkeltmennesker har motivasjon og egeninteresser som gjør at de hele tiden, hver for seg, trakter etter personlig fortjeneste. Når alle menneskers resultater slås sammen er dette til beste for samfunnet, selv om ingen tenker direkte på dette. Samfunnet er altså tjent med at hver og en sørger for seg selv.»

Et velkjent eksempel på at merkantilismen mistet grep i politikken, var da [[England]] i [[1844]] opphevet [[navigasjonsakten]] fra 1651.{{tr}} Navigasjonsakten tillot kun britiske skip og skip fra landet hvor varene kom fra, å seile inn på britisk farvann for å selge varer. Etter at denne loven ble avskaffet i 1844, kunne handelsskip fra tredjeland frakte varer inn til England. Et transportfirma fra Tyskland kunne for eksempel frakte norsk tømmer og selge det i England.