Redigerer Mercisk (avsnitt)

== Historie ==
Den merciske dialekten ble snakket så langt øst som grensen til [[East Anglia]] og så langt vest som [[Offas dike]] ved grensen av [[Wales]]. Den ble snakket så langt nord som [[Staffordshire]], mot grensen av Northumbria og [[Kongedømmet Strathclyde|Strathclyde]], og så langt sør som sørlige [[Oxfordshire]] og [[Gloucestershire]] hvor det grenset mot Wessex. [[Norrønt]] språk infiltrerte dialekten ved noen få tilfeller etter opprettelsen av [[Danelagen]]. Dette beskriver situasjonen før foreningen av Mercia.

''[[Den gammelengelske martyrologi]]'' er en moderne betegnelse på en angelsaksisk samling av over 230 [[hagiografi]]er (helgenbiografier). Den ble antagelig samlet i Mercia, eller av en som skrev den merciske dialekt av angelsaksisk en gang på andre halvdel av 800-tallet.

I det senere angelsaksiske England ville dialekten ha forblitt praktisert i talespråket, men bortimot aldri i skriftlige dokumenter. En del tid etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] oppsto [[Mellomengelsk|mellomengelske dialekter]] og ble senere benyttet i litterære verker som ''[[Ormulum]]'' (1100-tallet) og i skriftene til en ellers ukjent forfatter som kalles for [[Perledikteren]] eller Gawain-poeten. I [[senmiddelalderen]] synes mercisk eller dialekten i [[Øst-Midlands]] å ha vært framherskende i [[London]]-området, frambrakte former som ''are'' (fra merciske ''arun'').