Redigerer Mephisto (avsnitt)

==Handling==
Hendrik Höfgen (Brandauer) er en ambisiøs, selvopptatt skuespiller som i begynnelse av sin karriere i [[1920-årene|1920-tallet]]s [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]] er en overbevist [[Sosialisme|sosialist]] til tross for at han er godt borgerlig gift med Barbara Bruckner (Janda). Höfgen er en lett gjenkjennelig semi-biografisk versjon av Manns svoger, teatermannen [[Gustaf Gründgens]], som selv var mest kjent for sin rolle som [[Mefistofeles]] i [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]s ''[[Faust (Goethe)|Faust]].''
[[file:Nestroy 2014 12 Klaus Maria Brandauer István Szabó a.jpg|thumb|left|Klaus Maria Brandauer (til venstre) og István Szabó under utdeling av Nestroy-Theaterpreis i 2014.]]
Under en filminnspilling i [[Budapest]] i første fase av [[NSDAP|nazistenes]] maktovertagelse får Höfgen muligheten til å gå i [[eksil]], men han er bekymret for at han ikke vil kunne fungere som skuespiller utenfor det tyske sprogområdet. Da han mottar et brev fra en regimetro venninne som forsikrer ham om at han ikke vil bli forfulgt, bestemmer han seg for å vende tilbake til «[[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje riket]]». Her gir han avkall på sin mørkhudede elskerinne (Boyd), og landets ministerpresident, en general (fremstilt av [[Rolf Hoppe]] lett gjenkjennelig som [[Hermann Göring]]) tilbyr ham å bli hans mesen, forutsatt at Höfgen underordner seg det nye regimet.

Under generalens beskyttelse blir Höfgen utnevnet til teatersjef, samtidig som han briljerer i rollen som Mefisto. Hans kollega Hans Miklas (Cserhalmi), en tidligere overbevist nasjonalsosialist, forsøker å mobilisere til protest mot det nye terrorregimet og henvender seg blant annet til Höfgen, som imidlertid avviser ham bryskt. Miklas blir myrdet av regimet, og da Höfgen forsøker å ta opp saken med generalen, blir han på sin side avvist med forakt: Han er «bare en skuespiller». Under et opphold i [[Paris]] treffer Höfgen gamle bekjente og kolleger, men alle som én har vendt seg bort fra ham. Efter at han er vendt tilbake til Tyskland, sender generalen ham ned i [[Olympiastadion (Berlin)|Berlins Olympiastadion]]. Som en siste ydmykelse blir Höfgen jaget omkring av skinnet fra lyskastere. Endelig utbryter han: «Hva er det De vil med meg? Jeg er da bare en skuespiller.»

I likhet med Faust er han blitt offer for sine egne ambisjoner, og virkelighetens Mefisto – i form av en totalitær general – innkrever tilsist hans sjel.<ref>{{kilde avis
| avis=Streiftog
| tittel=Ny vår i Wien – Klaus Maria Brandauer i tradisjonenes by
| forfatter=André Savik
| år=1992
| utgiver=[[NSB]]
| utgivelsessted=Oslo
| side=8–12, 52–54
}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Film & kino nummer 4 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Film & kino | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030681268_001 | side =139 }}</ref>