Redigerer Mentalsykehuset i Bergen (avsnitt)

== Historie == 
=== Opprettelsen ===
En kongelig kommisjon ble opprettet i 1824 for å undersøke sinnssykeforholdene i landet. Kommisjonen fant forholdene ved [[dollhus]]ene lite skikket som anstalter for sinnslidende. Den foreslo derfor at staten skulle bygge særskilte anstalter for helbredelige og uhelbredelige syke i [[Kristiania]], [[Kristiansand]], [[Trondheim]] og [[Bergen]]. Men kommisjonens planer om oppførelse av statsanstalter måtte henlegges på grunn av manglende økonomiske bevilgninger fra myndighetene.  

[[Bergens stiftsdireksjon]] besluttet imidlertid å selv oppføre et nytt asyl, Mentalsykehuset i Bergen. Byens første bygningslov var på denne tiden under behandling (lov om bygningsvesenet i Bergen av 13. september 1830), så en del byggeprosjekter ble utsatt eller forsinket mens loven og forskriftene var under arbeid. Derfor tok byggingen av Mentalen lang tid, fra starten i 1827 til ferdigstillelsen i 1833. Bygningen med inventar kostet 46 620,- kr. Bruddet med cellepreget ved dollhuset gjorde at Mentalen ble ansett som det første moderne asyl i landet, 15 år før [[sinnssykeloven av 1848]].

=== Administrasjon ===
Asylet var et toetasjers trehus tegnet av arkitekt [[Jacob E. Flintoe]]. Mentalens første bestyrer fra 1851 til 1869 var [[Frants Theodor Rosenberg]] (1817–1878). Rosenberg opprettet for øvrig to private sinnssykeasyler; [[Øvregaten asyl]] i 1860 og [[Rosenbergs asyl]] på [[Fastings Minde]] i 1865. Fra 1869 til 1891 var [[Peter Jürgensen]] (1821–1907) bestyrer. Jürgensen ble senere bestyrer ved [[Neevengården sykehus]]. 

Mentalen var den første tiden økonomisk og faglig administrert sammen med det alminnelige sykehuset. Etter sinnssykeloven av 17. august 1848 ble asylet skilt fra sykehuset da loven trådte i kraft i 1850. Asylet fikk sin egen administrasjon, økonomi og reglement, og sin egen lege, kontrollkommisjon, forvalter, pleiere og pleiersker, og det stod under tilsyn av Stiftsdireksjonen og Sykehuskomiteen. Slik innførte loven et skille mellom somatisk syke og psykisk syke som hadde vært mindre tydelig tidligere.

=== Pasientene ===
I 1833 rommet institusjonen 27 pasienter. En ny avdeling med plass for 12 uhelbredelige sinnssyke ble oppført i 1843. Institusjonen hadde sentralvarme, arbeidsrom, kjøkken, spisesal, bad og rom til de ansatte. 

Ifølge reglementet skulle asylet ta i mot pasienter fra Bergen by, men kunne i tillegg «..i Nödsfald Sindsyge andensteds fra ogsaa optages forelöbigen». Pasientene ble inndelt etter kjønn, «hvis Afdelinger ere fuldstendig adskildte», og etter diagnose («rolige Syge, urolige og urenslige Syge og Voldsomme Syge»). I tillegg ble pasientene inndelt i to forpleiningsklasser, bedre og alminnelig forpleining. 

De syke skulle bade én gang pr. uke, «Til Vedligeholdelse af Renslighed». Videre var her en egen hage og luftegård, for det ble vurdert som viktig at ”«Den övrige Tid anvendes til Adspredelse og Bevægelse i fri Luft». Hagen, som ble innkjøpt i 1815, hadde atskilte avdelinger for kvinner og menn, og for rolige og urolige pasienter. 

Det ble ansett som helsebringende å arbeide, «Enhver Syg maa beredvillig deltage i de Arbeider, som Asÿlet til Hans eget Bedste fordrer af ham og maatte anse hensigtsmessigt.» Kvinnene sydde, [[Spinning (tekstil)|spant]], [[Strikking|strikket]] og reparerte. Mennene bant nøter, sagde ved, stoppet madrasser, samt utførte diverse håndverk. Noen asyler tilstrebet selvberging med eget gårdsbruk, som [[Sentralhjemmet Floen]] og Neevengården sykehjem. Her deltok pasientene aktivt i gårdsarbeidet. 

Til tider ble det vurdert som nødvendig å ta i bruk ulike tvangsmidler. I Mentalens første år ble tredehjul, svingmaskin og korsfestelsesapparater benyttet. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for dette i arkivmaterialet som er oppbevart hos [[Bergen byarkiv]]. Derimot finnes tvangsprotokoller og isolasjonsprotokoller som forteller om bruk av tvangstrøye og isolasjon.  

=== Finansiering ===
Institusjonens inntektsgrunnlag var utbyttet av «Arbeidsvirksomheden», og «om fornödiges» kunne institusjonen få tilskudd fra bykassen. Men inntektene kom først og fremst fra kurpengene for de syke, dvs. rekvirenters betaling for pasienters opphold. Rekvirent kunne være fattigvesenet, amtet, familie eller andre privatpersoner. Pasienter som var på bedre forpleining betalte mer i kurpenger enn de som var på alminnelig.  

=== De ansatte ===
Asylet skulle bestyres av en «examineret Læge», og han «maa ikke nogen hel Dag være fraværende uden .. Tilladelse». Økonomi, orden og renslighet skulle besørges av en forvalter/inspektør og et «fornödent Tjenerskab». En prest ble nyttet til «Besørgelse af Sjælepleien». På 1870-tallet var Pastor [[Wilhelm Holdt]] prest både her og ved sykehuset. Ellers var det ansatt en portner.

Pasientene skulle tas hånd om av en «Overvogter», en «Overvogterske» og deres voktere og «Vogtersker», hvis antall i regelen skulle forholde seg til de syke som 1 til 10. Vokterne bodde på sykehuset. I den første tiden sov de sammen med pasientene i fellessaler, senere fikk de egne rom på loftet. Dette medførte et strengt regulert privatliv; vokterne hadde begrenset fritid og kunne ikke forlate sykehuset uten etter avtale, og de kunne ikke gifte seg. 

=== Avvikling ===
Mentalen ble ansett for å være en god institusjon, og den var lenge den største og eneste tidsmessige sinnssykeinnretning i landet. Tilsynelatende var helbredelsesprosenten høyere enn ved noen lignende anstalt i Europa, og dødelighetsprosenten var lav, kun 7,5 %. I tillegg rommet byen to private sinnssykeasyl, Rosenbergs og Møllendal. Alt i alt hadde Bergen etter datidens standard en god og moderne sinnssykepleie. Men Mentalen lå inneklemt i en trafikkert del av bykjernen, hadde kun små rom med dårlig lys og ventilasjon, og den ble etter hvert for liten. Derfor ble institusjonen avløst av Neevengården sykehus i 1891, og bygningen ble revet i 1893.