Redigerer Menorca (avsnitt)

== Historie ==
=== Megalittkultur ===
[[Fil:Taula-Menorca.jpg|thumb|En «taula» fra stedet ''Talatì de Dalt'' omtrent 4 km vest for Mahón.]]
[[Fil:Cales Coves.jpg|thumb|''Cales Coves'' på Menorca. Merk den menneskelagde inngangen til hulene. (''klikk på bildet for å se større utgave'')]]
Øya er kjent for sin store samling av [[Megalittisk monument|megalittmonumenter]]: ''[[Naveta|naveter]]'', ''[[Taula|tauler]]'', og ''[[talaiot]]er'' som alle vitner om en svært tidlig forhistorisk menneskelig aktivitet. En del av den tidligste kulturen på Menorca var påvirket av andre kulturer i [[Middelhavet]], blant annet den [[Minoisk kultur|minoiske]] i [[antikken]]s [[Kreta]]. Eksempelvis var bruken av omvendte, gipsede [[søyle]]r av tre på [[Knossos]] antatt å ha påvirket de tidlige folkene på Menorca som tilsynelatende etterlignet dette.<ref>Hogan, C. Michael: ''[http://letmespeaktothedriver.com/site/10854/knossos.html#fieldnotes Knossos fieldnotes] {{Wayback|url=http://letmespeaktothedriver.com/site/10854/knossos.html#fieldnotes |date=20081028234008 }}'', Modern Antiquarian (2007)</ref>

=== Fra piratvirksomhet til romersk kontroll ===
På slutten av [[Punerkrigene|de puniske krigene]] førte til en økning i [[pirat]]virksomhet i den vestlige delen av Middelhavet. Den [[Romerriket|romerske]] okkupasjonen av [[Hispania]] innebar en vekst i sjøhandelen mellom [[Den iberiske halvøy]]a og [[Italia]]. Piratene tok fordel av det strategiske området ved [[Balearene]] for å røve romerske handelsfartøyer og benyttet både Menorca og [[Mallorca]] som baser. Som en reaksjon på dette sendte romerne en hær til øyene for å gjøre slutt på plagen. Ved 121 f.Kr. var begge øyene under fullstendig romersk kontroll, og ble senere lagt under administrativ kontroll av provinsen ''[[Hispania Citerior]]''. I år 13 f.kr. reorganiserte keiser [[Augustus]] det provinsielle systemet og Balearene ble en del av den keiserlige provins ''[[Tarraconensis]]''. Den antikke byen Mago på Menorca ble omgjort fra en [[Karthago|karthansk]] by  til en romersk by.<ref>Christmas, Henry: ''The Shores and Islands of the Mediterranean'', utgitt 1851, R. Bentley</ref>

=== Arabisk styre ===
''Brev om omvendelsen av jødene'' skrevet av en biskop ved navn Severus fra [[400-tallet]] forteller om tvangsdøping av øyas [[jødedom|jødiske]] samfunn i år 418. [[Vandaler|Vandalene]] erobret øya på 400-tallet og i kjølvannet av den [[Maurere|mauriske]] ([[muslim]]ske) erobringen av Den iberiske halvøya, ble også Menorca tatt og lagt under kalifatet av [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] i år [[903]] og omdøpt til det arabifiserte navnet ''Manûrqa''. I [[1231]], etter at kristne styrker hadde gjenerobret Mallorca, ble Menorca en uavhengig [[islam]]sk stat, skjønt underordnet kong [[Jakob I av Aragón]].

Øya var styrt først av Abû 'Uthmân Sa'îd Hakam al Qurashi ([[1234]]–[[1282]]), og ved dennes død av hans sønn Abû 'Umar ibn Sa'îd ([[1282]]–[[1287]]). En invasjon fra [[Kongeriket Aragón|Aragón]], ledet av [[Alfons III av Aragón]], skjedde [[17. januar]] [[1287]], i dag fortsatt feiret som Menorcas nasjonaldag. De fleste av de muslimske besetterne på øya ble tatt som slaver og solgt på slavemarkedene på [[Ibiza]], i [[Valencia]] og [[Barcelona]].

Inntil [[1344]] var øya Menorca en del av [[kongedømmet Mallorca]], som selv var en [[vassel]]stat av kongedømmet Aragón, og til slutt også underlagt det forente kongedømmet [[Spania]]. I løpet av [[1500-tallet]] angrep den [[Tyrkia|tyrkiske]] marinen og ødela [[Mahón]] og deretter hovedstaden [[Ciudadela (Balearene)|Ciudadela]].

=== Britisk besittelse ===
[[Fil:Sea_fortress_in_Ciutadella.JPG|thumb|Castillo de San Nicolán i [[Ciudadela (Balearene)|Ciudadela]].]]Øya ble erobret av den [[Storbritannia|britiske]] marinen i [[1708]] under [[den spanske arvefølgekrigen]] og Menorca ble en britisk besittelse. I guvernørtiden til general [[Richard Kane]], ble øyas hovedstad flyttet til Mahón, og en marinebase ble etablert i byens havn. I løpet av [[syvårskrigen]] maktet ikke en britisk marineskvadron å løfte en [[Frankrike|fransk]] beleiring av Menorca den [[20. mai]] [[1756]], noe som senere førte til krigsrett og henrettelse av admiral [[John Byng]]. Kampen om Menorca representerte utbruddet av syvårskrigen i Europa. Til tross for nederlaget holdt den britiske motstanden ut i Mahón, men garnisonen ble tvunget til å kapitulere under ærefulle betingelser, blant annet fri adgang tilbake til Storbritannia den 29. juni det samme året. [[Paristraktaten av 1763]] fikk derimot britisk styre gjeninnført.

I løpet av [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] ble britene beseiret for andre gang, denne gangen ved en sammenslutning av franske og spanske styrker som erobret øya etter en langvarig beleiring av festningen ''St. Philip's Castle'' (navn etter et tidligere spansk festning på samme sted, ''Castell de San Felipe'') den [[5. februar]] [[1782]]. Menorca ble gjenerobret av britene på nytt i [[1798]] under de franske [[revolusjonskrigene]], men ble endelig og varig avgitt til Spania ved [[Amiens-traktaten av 1802]]. Den britiske innflytelsen kan fortsatt ses i den lokale arkitekturen med elementer som [[skyvevindu]]er.

=== Den spanske borgerkrigen ===
[[Fil:Minorcancountryside.JPG|thumb|Landlige omgivelser på Menorca]]
I løpet av [[den spanske borgerkrig]]en forble Menorca lojale til den republikanske spanske regjeringen mens de øvrige øyene i Balearene støttet nasjonalistene. Det kom ikke til kamp, unntatt ved bombing fra fly av [[Italia|italienerne]] ved deres flyvåpen ''[[Corpo Truppe Volontarie]]''. Mange innbyggere ble drept da de tok del i en mislykket invasjon av Mallorca. Etter nasjonalistenes seier i [[1939]] støttet den britiske marinen en fredelig overføring av makten på Menorca og evakueringen av en del politiske flyktninger.

=== Annet ===
I oktober [[1993]] ble Menorca utpekt av [[UNESCO]] som et biosfærereservat.

I juli [[2005]] ble øyas søknad akseptert for å bli det 25. medlemmet av [[International Island Games Association|Den internasjonale sammenslutning for øyleker]] (International Island Games Association).