Redigerer Menneske (avsnitt)

== Biologi ==
<!--
=== Atferd ===
=== Ernæring ===
=== Utbredelse ===
=== Bestand ===
=== Habitat ===

Dette gjør mennesket er til det mest vanlige [[rovpattedyr]]et i [[verden]] når det kommer til utbredelse og antall.
-->

Det moderne mennesket har mulighet for å bruke [[språk]] på et meget høyt nivå, og har en høyt utviklet [[hjerne]] som er i stand til utstrakt abstrakt [[tenkning]] og [[bevissthet]]. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer til andre aktiviteter enn gange, har gjort mennesket i stand til å bruke [[verktøy]] i større grad enn noen annen kjent dyreart. [[DNA]]-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i [[Afrika]] for omtrent {{formatnum:200000}} år siden.<ref>[https://web.archive.org/web/20071015030431/http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm Homo sapiens], ''The Smithsonian Institution'', Human Origins Program. Arkivert fra [https://naturalhistory.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm originalen] {{Wayback|url=https://naturalhistory.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm |date=20071015030431 }} den 15. oktober 2007</ref> Mennesker befolker nå samtlige kontinenter og har per 2022 en total populasjon på over 7.8 milliarder individer.<ref name="popclock"/>

Studiet av mennesket skjer både i [[naturvitenskap]]ene ([[humanbiologi]]), [[samfunnsvitenskap]]ene ([[antropologi]]) og [[medisin]] (inkl. [[psykologi]]).

=== Beskrivelse ===
{{Utdypende artikkel|menneskets anatomi}}
Et voksent menneske har ca. 1,8&nbsp;m² [[hud]], 32 tenner, ca. 600 [[muskler]], 206 [[knokkel|knokler]], over 100 ledd, {{formatnum:90000}}&nbsp;km [[blodåre]]r samt 13 milliarder [[nervecelle]]r. Mennesket har 4–6 liter [[blod]] som inneholder omtrent 25&nbsp;billioner [[rødt blodlegeme|røde blodlegemer]]. [[Hjerne]]n veier gjennomsnittlig {{formatnum:1350}} gram. Mennesket har opp til 5&nbsp;millioner hår, like mange som en sjimpanse eller gorilla. I motsetning til hos dem, er kroppshårene hos menneske tynne og kortvokste, slik at mennesket framstår som nakent i forhold til sine slektninger.

Mennesket er en svært variabel art. Gjennomsnittsvekten på voksne individer varierer mellom 40&nbsp;kg hos noen tropiske folkeslag til opp mot 70&nbsp;kg hos enkelte nordlige grupper. Størrelsesforskjellen på kjønnene er omkring 20 %, større enn hos sjimpanse, men mindre enn det vi finner hos [[gorilla]] og [[orangutang]].

Med unntak av ryggsøylen og den store hjerneskallen er menneskekroppen lite spesialisert, og likner den vi finner hos de fleste [[primater]].<ref>Colbert, E. H. (1969): Evolution of the Vertebrates, John Wiley & Sons Inc (2. utgave)</ref> Øynene er foroverrettet. Tannsettet er noe redusert i forhold til primitive pattedyr, og mangler de lange hjørnetennene som er vanlig for øvrige primater. Hele tannarden er relativt liten og tilbaketrukket i forhold til slektningene, slik at den nederste del av [[underkjeve]]n stikker fram som en hake. Dette er trolig en tilpasning til å spise mat som må tygges «sideveis», slik som frø og røtter. Fordøyelsessystemet er ganske enkelt og mangler tilpasninger for mer næringsfattig kost slik vi finner det hos gressetere. Som andre [[primater]] har mennesket relativt lite spesialiserte lemmer med fem fingre/tær på hver ekstremitet og kragebein.<ref>[[Alfred Romer|Romer, A.S.]] & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. {{ISBN|0-03-910754-X}}</ref> Menneskets føtter er tilpasset til å gå på hele fotsålen (sålegjenger), og mangler tilpasning til klatring slik vi finner hos andre primater.