Redigerer
Mening-for-mening-oversettelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Den som synes å ha gitt begrepet «mening-for-mening» var [[Hieronymus]] (død 420). Han er kjent som opphavsmannen til ''[[Vulgata]]'', den [[latin]]ske oversettelsen av [[Bibelen]] fra [[gresk]] og [[hebraisk]]. I Hieronymus' ''Brev til Pammachius''. Her skrev han at «med det unntak av den hellige skriften hvor selv syntaksen inneholder et mysterium», oversatte han selv ''non verbum e verbo sed sensum de sensu'', det vil si «ikke ord for ord, men mening for mening».<ref>Robinson (2002): ''Western Translation Theory'', om Hieronymus, s. 25.</ref> Selv om Hieronymus er den første til å benytte begrepet, er det ikke han som oppfant konseptet «mening-for-mening». De fleste forskere mener at det var [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]] (død 43 f.Kr.) i ''De Oratore'' («Om taleren»), hvor han uttalte i forbindelse med å oversette fra gresk til latin: «Jeg tenkte at jeg ikke burde fordele dem ut til leseren som mynter, men heller betale dem ut ifra vekt.»<ref>Robinson (2002): ''Western Translation Theory'', s. 9.</ref> Hieronymus er heller ikke den som oppfant begrepet «ord-for-ord», men lånte også det fra Cicero, eller kanskje fra [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]], som advarte forfatteren som var interessert i å gjenfortelle gamle fortellinger på en original måte: ''Nec verbo verbum curabit reddere / fidus interpretes'': «ikke forsøk å gjengi dem ord for ord [som enkelte] trofaste oversettere».<ref>Robinson (2002): ''Western Translation Theory'', s. 15.</ref> Andre har lest Horatius' nevnte avsnitt annerledes. Både [[Boëthius]] i [[510]] og senere [[Johannes Scotus Eriugena]] på midten av [[800-tallet]] tolket det til å bety at å oversette ordrett og bokstavelig er «skylden på den trofaste tolken/oversetteren» og frykter at de har pådratt seg den. [[Burgundio av Pisa]] på [[1170-tallet]] og Rickard Sherbourne i 1702 anerkjente at Horatius ikke ga råd til oversetterne, men til nyskapende forfattere, dog antar at han fortsatt betegner alle oversettelser for ordrette. [[John Denham]] i 1656 og [[Andre Lefevre]] i 1992 har tolket Horatius til at han advarer oversettere mot å oversette ordrett.<ref>For Boethius, Eriugena, Burgundio, og Denham, se (2002): ''Western Translation Theory'', s. 35, 37, 42, og 156.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon