Redigerer
Menelaos
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn og regime == [[Fil:Helen Etex cour Carree Louvre.jpg|thumb|upright|left|Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859).]] Kilder for Menelaos’ tidligste liv er av ganske sen datering, en gang rundt 400-tallet f.Kr. i [[Den greske antikkens litteratur#Tragedien|greske tragedier]].<ref>De viktigste kildene for Menelaos’ liv før trojanerkrigen er [[Gaius Julius Hyginus]]' ''Fabulae'' og Apollodorus' ''Epitome''.</ref> I henhold til disse kildene hadde Menelaos’ far Atreus vært i strid med sin bror [[Thyestes]] over den mykenske tronen. Etter en strid som gikk fram og tilbake og med iboende elementer som [[utroskap]], [[incest]] og [[kannibalisme]], fikk Thyestes tronen etter at hans sønn [[Aigisthos]] hadde myrdet Atreus. Som et resultat dro Atreus’ sønner Menelaos og Agamemnon i landflyktighet. De oppholdt seg først hos kong Polyphides av [[Sikyon]], deretter hos kong Oineus av [[Kalydon]], men da de mente at tiden var inne for å avsette Mykenes fiendtlige hersker, dro de tilbake igjen. Støttet av kong [[Tyndareos]] av Sparta fordrev de Thyestes fra Mykene, og Agamemnon overtok tronen selv. Da det var tid for Tyndareos’ datter [[Helena]] å bli gift, kom det mange greske konger og prinser for å søke hennes hånd, eller de sendte budbringere på sine vegne. Blant utfordrerne var [[Odyssevs]], [[Menestheus]], [[Ajax (mytologi)|Ajax]], [[Patroklos]], og [[Idomeneus]]. De fleste tilbød overdådige gaver for å vinne Tyndareos’ gunst, men han ville ikke akseptere noen av gavene. Heller ikke ville han sende noen av frierne avsted i frykt for å fornærme dem og gi grunnlag for fiendskap. Odyssevs lovte å løse problemet på tilfredsstillende vis om Tyndareos ville støtte ham i hans [[frieri]] for [[Penelopeia]], datter av [[Ikarios]]. Tyndareos gikk med glede med på dette, og Odyssevs foreslo at før en avgjørelse ble gjort, måtte alle frierne sverge en høytidelig ed på å forsvare den valgte ektefellen i enhver krangel. Deretter ble det besluttet å trekke strå for Helenas hånd. Strategien var vellykket. De greske kongene sverget sine eder, og Helena og Menelaos ble gift. Etter at Tyndareos var død, ble Menelaos konge av Sparta ettersom de eneste mannlige arvingene, [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]] (latin: Kastor og Pollux), døde da de steget opp til fjellet [[Olympos]]. Med Helena fikk Menelaos en eneste datter, [[Hermione]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon