Redigerer Menandros (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Menandro1.jpg|thumb|left|[[Freske]] av Menandros i ''Casa di Menandro'' i [[Pompeii]].]] 
Menandros var en venn, assosiert og muligens elev av den lærde [[Theofrastos]], og var nært tilknyttet [[Athen]]s diktator [[Demetrios Falereus]].<ref>Phaedrus: [http://www.mythfolklore.net/aesopica/phaedrus/51.htm ''Fables'', 5.1]</ref> Han nøt også beskyttelse fra [[Ptolemaios I av Egypt|kong Ptolemaios Soter]] av [[Egypt]], som inviterte ham til sitt [[hoff]], men Menandros foretrakk avstanden og uavhengigheten i sin [[villa]] i [[Pireus]] og selskapet til sin [[frille]], [[hetære]]n [[Glykera (hetære)|Glykera]].<ref>Alkifron: [http://www.elfinspell.com/Alciphron2.html#79 ''Letters'', 2.3-4]</ref> Ifølge et notat fra en kommentar til ''Ibis'' av [[Publius Ovidius Naso|Ovid]], druknet han mens han badet,<ref>[[Skolia]] på [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander5 Ibis.591]</ref> og hans landsmenn æret ham med en [[gravstein]] på veien til Athen hvor den ble sett av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.2 ''Beskrivelse av Hellas'', 1.2.2]</ref> Tallrike byster som hevdes å forstille ham, er bevart til vår tid, inkludert en velkjent statue i [[Vatikanet]] som man tidligere trodde forestilte den romerske generalen [[Gaius Marius]].

Menandros forfattet mer enn hundre komedier, og tok førstepremien ved [[Lenaia]]-festivalen åtte ganger.<ref>Apollodorus: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 ''Chronicle'', fr.43]</ref> Det er ukjent hvor mange seire han fikk ved Den store Dionysiaen. Hans rival innenfor dramatikk (og muligens også når det gjaldt Glykeras hengivenhet) var komedieforfatteren [[Filemon fra Sicilia|Filemon]] som synes å ha vært mer populær enn Menandros i samtiden. Menandros selv mente at han var en langt bedre dramatiker, og ifølge [[Aulus Gellius]],<ref>Gellius: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 Noctes Attica, 17.4]</ref> hadde han spurt Filemon: «Føler du ikke skam hver gang du seirer over meg?»

Ifølge den greske retorikeren Kaikilios<ref>Filosofen Porfyr i [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]: [http://www.ccel.org/ccel/pearse/morefathers/files/eusebius_pe_10_book10.htm ''Praeparatio evangelica'' Bok 10, kapittel 3]</ref> var Menandros skyldig i [[plagiat]], idet hans ''Overtroiske menn'' var et tyvlån fra ''Augureren'' av komediedikteren Antiphanes (408-334 f.Kr.) som -  sammen med Menandros' egen farbror Alexis - ble regnet som datidens betydeligste komedieskribent.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Antiphanes «Antiphanes», ''1911 EB]</ref> Omarbeidelser og variasjoner av et tema var vanlig i [[antikken]], så anklagen var ikke meningsfull. Menandros ble med tiden en av antikkens meste leste forfattere. Det er uvisst hvor lenge fullstendige kopier av hans stykker ble bevart, men 23 av dem, med kommentarer av Michael Psellos, var fortsatt tilgjengelige i [[Konstantinopel]] på [[1000-tallet]]. Han lovprises av [[Plutark]] i ''Sammenligninger av Menandros og Aristophanes'',<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Aristophanes_and_Menander*.html ''Moralia'', 853-854]</ref> og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] i ''Institutio Oratoria'', som aksepterte tradisjonen om at han hadde skrevet taler utgitt under navnet til den attiske retoriker Flavius Sosipater Charisius.<ref>Quintilian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.69 ''Institutio Oratoria'', 10.1.69]</ref>
[[Fil:Homer Menander Massimo.jpg|thumb|Dobbelthode av [[Homer]] og Menandros. Romersk kopi av gresk original.]]
Som en beundrer og etterligner av [[Evripides]] minner Menandros om ham når det gjelder nærgående observasjoner av dagliglivet, [[analyse]]r av følelser, og gleden over moralske [[maksime]]r, mange av dem ble ordspråk: «[[Ekteskap]] er sant å si et onde, men et nødvendig onde». «Har du venner, betrakt deg da som rik». «Rett ord fordriver kval og leger sjelens sår». «Vi lever ikke som vi ønsker, men som vi kan». «De som gudene elsker, dør unge». [[Apostelen Paulus]] siterte Menandros i sitt ''[[første korinterbrev]]'' med «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=1CO&chapter=15 ''Første korinterbrev'' 15:33, ''Nettbibelen]</ref> Disse maksimer ble senere samlet og med tillegg fra andre kilder, utgitt som Menandros’ ''Et-vers maksimer'', en form for moralske tekstbøker til bruk i skolen.

Påvirkning og inspirasjon har nok Menandros tidlig hentet fra sin produktive farbror, for Alexis skal ha etterlatt seg 245 verker; men det eneste som er bevart, er [[fyndord]] som «''Hvordan kan det ha seg at [[kokebøker]] selger bedre enn Homer?''»<ref>et problem som fortsatt er aktuelt</ref> og «Den eneste kur for kjærlighetens sykdom er [[prostituert]]e».<ref>''A Short History of Comedy'', [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander1 «Prolegomena De Comoedia»], 3</ref> Alexis ser ut til å ha hatt stor innvirkning på hvordan «den nye komedien» utviklet seg, både i fremstilling og valg av rollefigurer, og det handlingsforløpet som særskilt forbindes med Menandros.<ref>[https://books.google.no/books?id=8JKsYD9nWGYC&redir_esc=y Fragmentene etter komedieforfatteren Alexis]</ref> Alexis hadde moret seg med å skildre en fiktiv statue av [[politiker]]en Kallimedon stående på Athens [[torg]] med en kreps i hånden, som fiskehandlernes høye beskytter.<ref>[https://bmcr.brynmawr.edu/2017/2017.06.26/ ''Aigyptiazein: frammenti della commedia attica antica]</ref> Menandros tok opp tråden i den enkeltstående tale fra ''Drukkenskapen'', også et angrep på Kallimedon, framført i [[Aristofanes]]' stil, hvis grovhet ble etterlignet i mange av Menandros' stykker.
[[Fil:Портрет Менандра А 850.jpg|thumb|En annen byste av Menandros, i dag oppbevart av [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]], Russland.]]
Menandros fikk mange romerske etterlignere. ''Eunuchus'' (''Evnukken''), ''Andria'' (''Piken fra Andros''), ''Heauton Timorumenos'' (''Selvplageren'') og ''Adelphi'' (''Brødrene'') av [[Terents|Terentius]] (kalt «dimidiatus Menander» av [[Julius Cæsar]]) var uforbeholdent tatt fra Menandros, men en del av dem synes å være tilpasninger og kombinasjoner av mer ett skuespill. Således var ''Andria'' en kombinasjon av Menandros' ''Piken fra Andros'' og ''Kvinnen fra Perinthos''; i ''Evnukken'' og ''Smigreren'' mens ''Adelphi'' var satt sammen delvis fra Menandros og delvis fra Difilius. Originalen til Terentius' ''Hecyra'' (som med ''Phormio'') er også antatt å være, ikke av Menandros, men av Apollodoros fra Karystos. ''Bacchides'' og ''Stichus'' av [[Plautus]] var antagelig basert på Menandros ''Dobbelt bedrageri'' og ''Philadelphoi'', ''Broderlige menn'', men ''Poenulus'' synes ikke å være fra ''Kartageren'', heller ikke ''Mostellaria'' fra ''Gjenferdet'', til tross for likhet i titlene. Caecilius Statius, Luscius Lavinius, Turpilius og Atilius imiterte også Menandros. Han ble ytterligere kreditert med forfatterskapet til en del [[epigram]]mer av tvilsom ekthet, brevene adressert til Ptolemaios Soter og til avhandlingene i prosa om ulike emner som er nevnt av encyklopedien ''[[Suda]]''<ref>Suda, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 M.589] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 |date=20150924120946 }}</ref> er antagelig ikke ekte.

Mot slutten av 1800-tallet var det eneste som var kjent av Menandros, fragmenter sitert av andre forfattere og samlet av Augustus Meineke (1855) og Theodor Kock, ''Comicorum Atticorum Fragmenta'' (1888). Disse besto av rundt 1.650 vers eller deler av vers, i tillegg til et betydelig antall utsagn av Menandros, gjengitt av [[oldtiden]]s leksikografiske forfattere.