Redigerer Menachem Begin (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Menachem Begin ble født i Brest-Litovsk som den gang var en by i Tsarrussland. Etter [[første verdenskrig]] havnet byen i den [[Polen|polske republikk]]. 

I [[1931]] begynte han ved [[universitetet i Warszawa]] der han tok juristeksamen i [[1935]]. 

=== Sionistisk aktivist og israelsk politiker ===
Allerede da han var 16 år ble han medlem i den [[sionisme|sionistiske]] organisasjonen Betar som blant annet ordnet med at jøder kunne flytte til Palestina. I [[1939]] ble han organisasjonens leder. Etter den tyske innmarsjen i Polen i september 1939 flyktet Begin fra Warszawa til [[Vilnius]] som ble besatt av Sovjetunionen. Begin ble fengslet av sovjetiske myndigheter og satt i [[1940]]-[[1941]] i fangeleir i blant annet [[Sibir]], hovedsakelig i [[Tomsk]]. <ref name="Begin">{{ Kilde bok | forfatter = Begin, Menachem  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Hvite netter: en sovjetfange forteller | isbn = 8210018965 | isbn = 8210018957 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041906185 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Menachem-Begin|tittel=Menachem Begin {{!}} prime minister of Israel|besøksdato=2021-05-16|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> 

Etter løslatelsen sluttet han seg til den polske eksilarmé i Midtøsten. Mange jødiske soldater valgte senere å forbli i Palestina, og korporal Menachem Begin var en av dem. Etter demobiliseringen i [[1943]] gjorde Begin seg bemerket for sin harde kritikk av den politiske sionisme som ble bedrevet av [[David Ben-Gurion]], og gikk inn for en revisjonistisk sionisme som blant annet arbeidet for jødisk bosetting på begge sider av elven [[Jordan (elv)|Jordan]]. 

Begin var leder av [[Irgun]], en militant jødisk organisasjon som kjempet mot de britiske myndighetene i [[Palestinamandatet]] og arabiske militante. [[Bombingen av King David Hotel]] ble gjennomført i den perioden han var leder. Han var landets sjette statsminister og satt fra juni 1977 til oktober 1983.

Han fikk [[Nobels fredspris]] i 1978 sammen med [[Anwar Sadat]] etter fredsavtalen mellom Israel og [[Egypt]]. Fredsavtalen ble inngått noen måneder etter [[Camp David-avtalen]] ble signert på [[Camp David]].

Begin var initiativtakeren til [[Operasjon Opera]] i [[1981]], som var et angrep på en irakisk atomreaktor som den israelsk regjeringen mistenkte skulle brukes til å lage atomvåpen.

Begins ettermæle har blitt svertet på grunn av hans ordre om å invadere [[Libanon]] i 1982.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199203090123&serviceId=2 Aftenposten aften - "Kjempende jøde" (09.03.1992  -  Side: 6)] «Begin  vil bli husket som mannen som fikk Egypts president Anwar alSadat til å besøke Jerusalem og for en omstridt Nobels fredspris. Men det ulykksalige felttoget i Libanon i 1982 og den kompromissløse holdningen vis-à-vis palestinerne ligger tungt i den andre vektskålen».</ref> Invasjonen var en medvirkende årsak til den beryktede [[Massakrene i Sabra og Shatila|massakren i Sabra og Shatila]] i [[Beirut]] samme år, og selv om ingen israelere deltok i massakren, har blant annet Begin og [[Ariel Sharon]] blitt kritisert for å ikke ha forutsett faren for at [[Falangistpartiet (Libanon)|de kristne falangistene]] kunne komme til å ta hevn for drapet på Libanons tidligere president [[Bashir Gemayel]].

I [[1983]] trakk Begin seg fra det politiske liv. Årsakene skal ha vært hans kones bortgang samt de store tapene i Libanon.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004198309160015&serviceId=2 Aftenposten Morgen - Begin gjør alvor, forlater statsroret (16.09.1983  -  Side: 8)] «Hans medarbeidere har bestemt avsannet sterke rykter om at Begin var syk. Han ble nedfor da hans hustru døde i november, og de vedvarende israelske tapene i Libanon er også gått hardt inn på ham».</ref> Han ble sterkt preget av depresjon og orket ikke lenger å bære de politiske byrdene det medførte å være statsminister.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004198809070139&serviceId=2 Aftenposten Aften  -  07.09.1988  -  Side: 6] «Høsten 1982, mens han befant seg i USA, kom så beskjeden fra Israel om dødsfallet. Sorgen ble blandet med en skyldfølelse over at han ikke hadde vært til stede. Begin skyndte seg hjem til begravelsen og til en ny tilværelse, der han gled inn i en stadig dypere depresjon. Medlemmer av regjeringen fortalte at det tidvis virket som om han var fullstendig fjern for verden - den tidligere så myndige skikkelsen satt nærmest og lallet mens hans kolleger føk i tottene på hverandre. I slutten av august 1983 ga han beskjed om at han ikke orket mer, to uker senere ledet han sitt siste regjeringsmøte. Så lukket han seg inne - i dobbelt forstand».</ref> [[Yitzhak Shamir]] tok over etter ham og styrte Israel til [[1992]] med unntak av en kort periode i 1980-årene, da [[Shimon Peres]] førte en kort regjering som til slutt kollapset.