Redigerer Membranpotensial (avsnitt)

==Forekomst av ioner==
Spenningsforskjellen over [[cellemembran]]en skyldes at ioner, som er elektrisk ladde partikler, er ulikt fordelt mellom cellevæsken og vevsvæsken utenfor. På grunn av tiltrekningskraften mellom de negativ og positive ladde partiklene, vil det oppstå et elektrisk felt over membranen. De ladde ionene blir liggende inntil veggen på hver sin side, og siden celleveggen er svært tynn (<10&nbsp;nm) blir kraften på det elektriske feltet svært stor.

De vanligste ionene i og rundt en celle er [[kalium]] (K⁺), [[natrium]] (Na⁺), [[kalsium]] (Ca²⁺) og [[klor]] (Cl). Cellemembranen, som består av et dobbeltlag med fosfolipider, er det vi kaller semipermeabel (delvis gjennomtrengelig) og har ulik gjennomtrengelighetsgrad for de ulike typene av ioner.

En celle i hvile er mest gjennomtrengelig for K⁺ ioner. Siden det er høy konsentrasjon av K⁺ inne i cellen, vil det lekke (diffundere) flere av disse ut av cellen enn det lekker Na⁺ inn, noe som gjør at innsiden blir negativ ladet i forhold til utsiden. For å kompenserer for ionelekasjene har cellemembranen et bæreprotein kalt '''''Na⁺-K⁺-pumpen''''' som arbeider mot det elektriske feltet. Den transporter aktivt Na⁺ ut og K⁺ inn. Det krever energi, og skjer ved spalting av det energibærende molekylet ATP (Adenosintrifosfat). Siden likevektspotensialet for K⁺ er bare litt mer negativt en hvilepotensialet, mens Na⁺ er mye mer positivt,  er transporten av Na⁺ ut av cellen mye mer energidrivende en transport av K⁺ inn. Membranpotensialet kan beregnes ved bruk av Goldmans-ligning <ref>1. Menneskets fysiologi, 2 utg. Gyldendal akademisk</ref>. Membranpotensialet styrer lukking og åpning av eksiterbare [[ionekanal]]er.