Redigerer Meløy kirke (avsnitt)

== Bygging av kirken ==
I [[1863]] ble det besluttet å bygge en ny kirke som skulle plasseres i nærheten av den gamle, inne på [[kirkegård]]en. Den tidligere kirken ble stående i ca. 150 år og tålte ikke påbygging eller utvidelse. Tegningene til den nye kirke ble utarbeidet av byggmester [[Håkon Adelstein Mosling]] og ble gjennomgått av arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] som fant flere ting å bemerke. I [[1864]] fikk Mosling tegningene i retur med krav om flere forandringer. Noen ting måtte flyttes på og Nordan mente kirken var planlagt for stor. Tegningene viste seg å ha minst 750 sitteplasser, men kirken trengte ikke mer enn 600. Nye tegninger kom, men også disse måtte få noen forandringer. Den [[18. januar]] [[1865]] godkjente [[Kirkedepartementet|Departementet]] til slutt planen og det ble innvilget et lån av [[Opplysningsvesenets fond|Opplysningsvesenets Kapitalfond]] på 4000 speciedaler som skulle dekke kirkens oppførelse. I løpet av 28 år skulle lånet tilbakebetales. Byggeomkostningene ble anslått til 6000 speciedaler.

Arbeidet med å tilrettelegge byggingen kom i gang mer enn ett år før planene ble godkjente. Grunnmuren ble påbegynt den 12. januar 1864 av svensken Anders Johan og murer Nils Nilsen Venvik. Mesteparten av steinen til grunnmuren ble tatt i nærheten mellom [[Vassdal]] og [[Sandvik]]. Tømmeret ble tatt på land i Vågen. Tømmeret ble allerede kjøpt i 1863 fordi det var beregnet at planene skulle bli godkjent kjapt. De sene planene påførte kirkekassen tap.

Det var flere folk fra Meløy selv som var med å bygge kirken under ledelse av Mosling og noen utenbygds fra. En god del av arbeidet var dugnadsarbeid eller pliktarbeid slik at kirken sparte penger. Men skjevhet i grunnmuren ble bekostet kirken for litt, men mesteparten måtte Andres Johan, som hadde ansvaret for arbeidet, betale selv.

Juli [[1867]] var kirken så å si ferdig slik at den kunne innvies. Tirsdag den [[23. juli]] samme år hadde kirken innvielse. Den gamle kirken ble revet året etter at nykirken ble innviet. Bygget ble dyrere enn beregnet og økonomien var dårlig på den tiden bygget hadde innvielse. I tillegg var ikke kirken helt ferdig. Mosling hadde ikke utført byggingen tilfredsstillende og ba derfor om fullstendige opplysninger om manglene slik at han kunne fullføre arbeidet. Det som sto igjen var blant annet maling innvendig og utvendig. Til tak ble det brukt spon. Kort tid senere, i [[1875]], var det blitt lekkasje og reparasjoner måtte til. Senere ble det lagt stein til tak og jernkors ble satt opp. I [[1901]] ble kirketilsynet pålagt å få kirkens indre til å bli penere og i bedre stand. Det ble også satt opp en [[lynavleder]] da kirken fikk ovner. I [[1940]] ble det montert [[elektrisitet|elektriske]] lys i kirken og til [[jul]] [[1963]] ble det prøvd ut flombelysning til kirken. Høreapparatene ble montert i [[1964]].

I [[1992]] hadde kirken et stort restaureringsprosjekt der det ble brukt ca. 900 000 kr for å pusse opp innvendig. Utsiden ble malt og restaurert i [[2004]]&ndash;[[2005]].