Redigerer Mehamn-ulykken (avsnitt)

== Flyhavarikommisjonens ulykkesundersøkelse i 1982 ==
[[Statens havarikommisjon for transport|Flyhavarikommisjonen]] la fram sin rapport i Mehamn sommeren [[1984]]. Konklusjonen var at flyet styrtet på grunn av et sammenbrudd i halepartiet forårsaket av aerodynamisk og mekanisk overbelastning i kraftig turbulens over Omgangslandet sørøst for Gamvik.{{Tr}} Kommisjonen påtalte at [[fartøysjef]]en hadde foretatt ureglementerte legebesøk og benyttet medisinske preparater uten at legenemnda for flygere var informert om dette slik de skulle ha vært ifølge regelverket som gjelder for trafikkflygere.{{Tr}}

I media ble fokus satt på flygerens medisinbruk på tross av at kommisjonen ikke hadde oppgitt dette som årsak til ulykken.{{Tr}} Kommisjonen hadde beskrevet ulike handlinger i cockpit fra en delvis eller helt inkapasitert fartøysjef, og dette førte til forsterket fokus på fartøysjefen og hans medisinske status. Kommisjonen konkluderte med at de ikke anså dette som den primære ulykkesårsaken, men påpekte at det var i strid med gjeldende internasjonale og nasjonale bestemmelser for trafikkflygere å oppsøke lege uten å informere Legenemnda for Flygere. NRK Dagsrevyens hovedoppslag i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten var viet fartøysjefens medisinbruk, noe som forsterket inntrykket i media om at kommisjonen la skylden for havariet på fartøysjefen.{{Tr}}

Granskingen av fartøysjefens medisinske status og medisinbruk skapte sterke reaksjoner blant flygere i Widerøe, men kommisjonen var pålagt å granske besetningens medisinske forhold i henhold til de internasjonale reglene for gransking av flyulykker fastsatt av FN-organisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organisation), slik at det ville vært en tjenesteforsømmelse å ikke granske disse forholdene.{{Tr}}
 
Senere ble det fra noen flygere i Widerøe{{Hvem}} rettet kritikk mot enkelte utsagn i rapporten. Særlig kritisk var de til beskrivelsen av hvordan bagasje fra fremre bagasjerom kunne ha løsnet og truffet halepartiet.{{Tr}} Denne teorien ble senere tilbakevist i granskingsrapporten fra 2005.{{Tr}} Det at fartøysjefen var den eneste som ikke ble funnet i eller ved vraket og at kabindøren kanskje hadde åpnet seg i luften, førte til spekulasjoner fra enkelte aktører om at fartøysjefen hadde forsøkt å lukke døren, eller at det var uro fra en av passasjerene som fartøysjefen forsøkte å roe ned, eller at flyet hadde blitt ukontrollerbart med åpen dør.{{Tr}} Granskingsrapporten i 2005 viste at en åpen dør ikke ville skape kontrollmessige problemer. At fartøysjefen satt i førersetet da flyet havarerte mot sjøen ble fastslått på grunnlag av analyser av stolen og setebeltene.{{Tr}} Senere havarier har vist at det er normalt at fartøysjefen som sitter i venstre sete kastes ut av flyet ved havari med denne flytypen.{{Tr}}