Redigerer Megara (avsnitt)

== Historie ==
I historisk tid var Megara en tidlig besittelse av [[Korint]] og i dennes kapasitet var det kolonister fra Megara som opprettet kolonien [[Megara Hyblaea]], en liten [[polis]] nord for [[Siracusa|Sirakusa]] på [[Sicilia]]. Megara utkjempet den gang en uavhengighetskrig med Korint, og opprettet deretter kolonien [[Bysants|Byzántion]] ved det sørlige innløpet til [[Bosporos]]stredet, etter tradisjonen grunnlagt ca. [[600 f.Kr.]], og fikk navn etter en legendarisk kong Byzas (eller Byzantas). En annen koloni som ble opprettet i 685 f.Kr. var [[Khalkedon]] ved [[Bosporos]] i [[Bithynia]], ikke langt fra Byzántion. Megara var blant de greske bystater som preget egne mynter.

Ved slutten av 600-tallet f.Kr. etablerte [[Theagenes av Megara|Theagenes]] seg som en [[tyrann]] av Megara, og skal ha slaktet krøtter til de rike for å gi mat til de fattige og således få deres støtte.<ref> [[Aristoteles]]: ''Politikken'' V 4,5</ref> I løpet av [[Perserkrigene|den andre persiske invasjon]] av Hellas (480-479 f.Kr.) kjempet Megara sammen med [[Sparta]] og [[Athen]] i de avgjørende slagene som [[Slaget ved Salamis|Salamis]] ([[480 f.Kr.]]) og [[Slaget ved Plataiai|Plataiai]] ([[479 f.Kr.]]).

Megaras hoppet fra det spartadominerte [[Det peloponnesiske forbund|peloponnesiske forbund]] (ca. 460 f.Kr.), noe som var en av årsakene til at den første [[Peloponneskrigen]] ble utløst. Ved vilkårene i [[trettiårsfreden]] i 446-445 f.Kr. gikk Megara tilbake til det peloponnesiske forbundet.

I den andre og avgjørende [[Peloponneskrigen]] (ca. 431-404 f.Kr.) var Megara alliert med Sparta. [[Det megariske dekret]] er betraktet som en av de medvirkende årsaken til krigen.<ref> Pomeroy, Sarah B.; Beloniqua, Stanley M.; Donlan, Walter; og Roberts, Jennifer Tolbert (1999): ''Ancient Greece: A Political, Social, and Cultural History'', Oxford: Oxford University Press</ref> Det ble utstedt av Athen med den hensikt å kvele økonomien i Megara. Forordningen slo fast at ingen handelsmenn hadde tillatelse til å drive sin virksomhet i de områder som var kontrollert av Athen.

Den mest kjente borgeren av Megara i antikken var [[Byzas]], den legendariske grunnleggeren av Byzántion ([[Bysants]]) på 600-tallet f.Kr. og etter sigende en sønn av Nisos. Poeten [[Theognis fra Megara|Theognis]] fra 500-tallet f.Kr. kom også fra Megara. Tidlig på 300-tallet grunnla [[Euklid fra Megara]], en elev av [[Sokrates]], den megariske [[filosofi]]skole som blomstret i et århundre og ble berømt for sin bruk av [[logikk]] og [[dialektikk]].

Folk fra Megara var i [[ordspråk]] kjent for sin sjenerøsitet i å bygge og forskjønne templer. Den senere [[Kristendom|kristne]] skribenten [[Hieronymus]] har nevnt at det var vanlig å si om folket i Megara at «De bygger som om de skal leve for evig; de lever som om de skal dø i morgen.»<ref> Hieronymus: ''To Ageruchia'', [http://www.ccel.org/fathers/NPNF2-06/letters/lette123.htm Letter cxxiii.15]</ref>

I 343 f.Kr.gikk byen i forbund mot [[Filip II av Makedonia]]. I 308 f.Kr.ble Megara erobret av [[Ptolemaios I av Egypt]], men ble befridd året etter av [[Demetrios Poliorketes]]. Mot den [[Romerriket|romerske]] krigsmakten i 146 f.Kr. kapitulerer byen. Romerne benytter byen som støttepunkt mot Athen. I 295 e.Kr. kom [[goterne]] og ødela Megara.