Redigerer
Medusa
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== I antikkens mytologi == De tre gorgonsøstrene — Medusa, [[Stheno]], og [[Euryale]] — var alle avkommet av de arkaiske havguddommene [[Forkys]] og hans søster og make [[Keto]], ktoniske guder eller monstre fra den tidligste mytologiske tid. Deres slekt er delt med andre søstre, som [[graiene]], fortalt om i dramatikeren [[Aiskhylos]]' skuespill ''Promethevs i lenker'', som plasserer begge treenighetene med søstrene langt unna «på Kisthenes forferdelig slette»: :''Nær dem deres søstre tre, gorgonene, bevinget'' :''Med slanger til hår — hatet av jordiske menn'' Mens de eldste greske vasemalere og relieffskulptører forestilte seg Medusa og hennes søstre som født som monstre, begynte skulptører og vasemalere på 400-tallet f.Kr. å forestille seg henne som vakker, om enn skremmende. I en ode skrevet i 490 f.Kr. av [[Pindar]]os snakkes det allerede om «Medusa med vakre kinn».<ref>''Pythian Ode'' 12. Note ved Marjorie J. Milne i diskusjon av rødfigurvase i stilen til Polygnotos, ca. 450–30 f.Kr. i Metropolitan Museum of Art; Milne merket seg at «Det er en av de tidligste illustrasjonene av fortellingen som viser gorgonen ikke som et avskyelig monster, men som en vakker kvinne. Kunst i denne henseende kom etter poesien.» Milne, Marjorie J. (januar 1946): «Perseus and Medusa on an Attic Vase» i: ''The Metropolitan Museum of Art Bulletin New Series'', 4.5 (s. 126–130) s. 126.</ref> I en sen versjon av Medusa-myten, fortalt av den romerske poeten [[Ovid]],<ref> Ovid: ''[[Metamorfoser]]'' 4.770</ref> var Medusa opprinnelig en henrivende vakker ungkvinne, «den sjalu lengselen til mange friere», men da hun ble fanget og [[Voldtekt|voldtatt]] av [[Poseidon]], «havets herre», i Athenes eget tempel, lot den rasende Athene hennes hår bli forvandlet til slanger og endret hennes ansikt på slikt forferdelig vis at ingen kunne å se på henne uten å stivne til og bli til stein. Innebygget i denne fortellingen er en grov sjåvinistisk moral ved at den voldtatte får skylden for voldtekten, men Ovid lar [[Persevs]] beskrive straffen til [[Minerva]] (= Athene) som rettferdig og vel fortjent.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon