Redigerer McDonnell Douglas DC-10 (avsnitt)

== Flyets historie ==
DC-10 var McDonnell Douglas' første kommersielle passasjerfly etter fusjonen i [[1967]] mellom [[McDonnell Aircraft Corporation]] og [[Douglas Aircraft Company]]. Flyet ble bygget etter spesifikasjoner levert fra [[American Airlines]], som søkte etter et bredbuksfly noe mindre enn Boeing 747, men kapabelt til å fly like lange ruter fra flyplasser med kortere rullebaner. I så måte var Boeing 747 forut for sin tid. Flere mindre flyplasser kunne ikke ta imot 747, verken i gate-størrelse eller lengden på rullebanen. Flyselskapene lette etter en løsning på dette problemet og McDonnell Douglas gikk til tegnebrettet med DC-10.

Den første varianten av flyet, '''DC-10-10''', var beregnet på innenlandsruter og med en noe kortere rekkevidde. Senere kom modellene '''DC-10-30''' og '''DC-10-40''' som hadde lengre rekkevidde. En av de største synlige forskjellene på 10-10 er at den har tre landingshjulsett, hvorav to er hovedsett, mens 10-30 og 10-40-modellene har fire landingshjulsett, hvorav tre er hovedsett. Det ekstra hjulsettet ble montert på disse modellene for å kompensere for den økte vekten.

DC-10-10 fløy første gang [[29. august]] [[1970]] og kom for første gang i kommersiell drift hos American Airlines og United Airlines 5. august [[1971]], nesten ett år før Lockheed TriStar, som var bygget etter de samme spesifikasjonene. Et av de viktigste salgsargumentene DC-10 hadde fremfor Lockheed TriStar var rekkevidde. DC-10-30, som er en av de mest produserte versjonene av flytypen, kunne fly mye lengre enn L-1011.

Totalt ble det produsert 446 enheter av DC-10, den siste i desember [[1988]], levert til [[Nigeria Airways]] tidlig i [[1989]]. [[Biman Bangladesh Airlines]] var siste selskap som brukte DC-10 i passasjerrutetrafikk. Siste flygning fant sted 24. februar 2014 klokka 15:00.