Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Historie==
Mayiske språk er etterkommerne av et [[urspråk]] som kalles urmaya, eller på quiché, ''nab'ee maya' tzij''.<ref>England (1994).</ref> Man tror at urmaya blei snakka i [[Sierra de los Cuchumatanes|Cuchumataneshøylanda]] i det sentrale Guatemala i et område som tilsvarer omtrent det området hvor [[Kanjobal (språk)|kanjobal]] snakkes i dag.<ref>Campbell (1997), s. 165. Det tidligste forslaget (Sapper 1912) som pekte ut høylanda i Chiapas og Guatemala som de mayiske språkas opprinnelsessted, blei publisert av den tyske antikvaren og forskeren Karl Sapper; se Fernández de Miranda (1968), s. 75.</ref> Ifølge den gjeldende klassifiseringa til Lyle Campbell og Terrence Kaufmann fant den første oppdelinga sted rundt 2200 f.Kr., da huastekisk skilte lag med resten og talerne forflytta seg nordvestover langs [[Mexicogolfen|golfkysten]]. Talere av uryukatekansk og urcholansk skilte seg også fra resten og forflytta seg nordover til [[Yucatánhalvøya]]. Talere av den vestlige greina av urmaya dro sørover til områdene som i dag er befolka av mameanske og quicheanske folk. Da talere av urtzeltalansk skilte seg fra den choleanske gruppa og dro sørover til høylanda i [[Chiapas]], kom de i kontakt med talere av [[mixe-zoqueanske språk]].<ref>Kaufman (1976)</ref> Ifølge en alternativ teori av Robertson og Houston skilte huastekisk seg fra den cholansk-tzeltalanske greina mye seinere enn det Kaufman tror.<ref>Robertson og Houston (2002).</ref>

I den arkaiske perioden (fram til 2000 f.Kr.) ser det ut til at mange [[lånord]] fra mixe-zoqueanske språk blei tatt opp i urmaya. Dette har ført til en hypotese om at de tidlige mayaene var underlagt talere av mixe-zoqueanske språk, muligens [[olmeker]]kulturen.<ref>Denne teorien blei først framlagt av Campbell og Kaufman (1976).</ref> Når det gjelder språka [[Xinca (språk)|xinca]] og [[Lenca (språk)|lenca]] derimot, har de mange mayiske lånord. Spesialister på mayaspråk, som [[Lyle Campbell]], tror derfor at det har vært en periode med sterk kontakt mellom mayaene og [[lenca]]ene og [[xinca]]ene, kanskje i den klassiske perioden (250–900 e.Kr.).<ref name="Campbell 1997, p.165"/>

[[Fil:Mayisk språkmigrasjonskart.png|left|thumb|300px|Omtrentlige migrasjonsruter for flere greiner av mayiske språk<ref>Basert på Kaufman (1976).</ref>]]
Uryukatekansk i nord (på Yucatánhalvøya) og urcholansk i sør (i høylanda i Chiapas og [[Peténbekkenet]]) skilte lag allerede tidlig i den førklassiske perioden (2000 f.Kr.–250 e.Kr.). Begge variantene fins i hieroglyfiske inskripsjoner fra den tida, og de to språka blir ofte referert til som «[[klassisk maya]]».

I den klassiske perioden blei alle hovedgreinene oppdelt ytterligere i ei rekke separate språk. Selv om ett prestisjespråk er det klart mest frekvente i hieroglyfiske tekster, har man funnet minst to, og kanskje så mange som fem, ulike varianter av mayisk i disse tekstene: en østlig variant av cholansk i tekster fra det sørlige mayaområdet og høylanda, en vestlig variant av cholansk i inskripsjoner fra Usumacintaregionen fra midten av 600-tallet,<ref>Hruby og Child (2002)</ref> en yukatansk variant fra tekster fra [[Yucatánhalvøya]],<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12">Kettunen og Helmke (2006) s. 12.</ref> en tzeltalansk variant fra de vestlige høylanda og et høylandsspråk fra den quicheanske greina.<ref>Dmitri Beliaev, EMC-konferanse i Malmö i Sverige</ref>

I det siste har det blitt foreslått at den spesifikke varianten av cholansk som finnes i hieroglyfiske tekster, best bør forstås som «klassisk choltiansk», forgjengeren til moderne chorti og cholti. Man tror det oppsto i det vestlige og sørlige sentrale Peténbekkenet. Det blei brukt i inskripsjoner, og blei kanskje snakka av eliten og av prester.<ref>Houston, Robertson, og Stuart (2000).</ref> Årsaken til at så få forskjellige språklige varianter finnes i tekstene, er sannsynligvis at disse fungerte som prestisjedialekter i hele mayaområdet, og hieroglyfiske tekster blei skrevet på elitens språk.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/> Uansett må vanlige mayafolk ha snakka flere ulike språk i den klassiske perioden.

Under den spanske koloniseringa av Mellom-Amerika blei alle indianske språk undertrykka av [[spansk]], som blei det nye prestisjespråket. Bruken av mayaspråk i mange områder i samfunnet, som administrasjon, religion og litteratur, tok slutt. Mayaområdet var likevel mer motstandsdyktig mot påvirkning utafra enn andre områder,<ref>Det siste selvstendige mayiske kongedømmet ([[Tayasal]]) blei ikke erobra før i 1697, rundt 170 år etter at de første conquistadorene kom til Amerika. I kolonitida og i den postkoloniale perioden fant det også sted enkelte opprør av mayaene mot spanjolene, blant annet et i Yucatán som tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet.</ref> og det er kanskje grunnen til at mange mayasamfunn fremdeles har en stor andel [[Enspråklighet|enspråklige]] talere. Mayaområdet er likevel dominert av spansk. Flere mayaspråk er utdødd eller trua, mens andre lever i beste velgående, med talere i alle aldersgrupper som bruker dem som førstespråk i alle samfunnsområder.<ref>Grenoble og Whaley (1998) beskriver situasjonen slik: «Mayiske språk har vanligvis flere hundre tusen brukere, og flertallet av mayaene har et mayisk språk som førstespråk. Hovedmålet til de mayiske samfunna er ikke å revitalisere språket sitt, men å bremse den raske spredninga av spansk... [istedenfor å være] på slutten av en språkskifteprosess, [befinner mayiske språk seg] i begynnelsen.» (Grenoble og Whaley 1998:xi–xii)</ref>

Etter hvert som arkeologene gjorde framskritt i mayaområdet på [[1900-tallet]] og nasjonalistiske og rasestolthetsholdninger spredte seg, begynte mayatalende folk å utvikle en felles identitet som mayaer, etterkommerne av den mektige [[mayasivilisasjonen]].<ref name="Choi 2002">Choi (2002)</ref>

Ordet «maya» stammer sannsynligvis fra den postklassiske yukatanske byen [[Mayapan]]; den snevrere betydninga som ordet hadde i førkolonial og kolonial tid, viser at det oppsto i en bestemt region på Yucatánhalvøya. Dagens videre betydning av ordet brukes for både språklige, etniske og kulturelle forhold. De fleste mayaer identifiserer seg først og fremst med en bestemt etnisk gruppe, f.eks. som «yukataner» eller «quiché», men de er også klar over at disse etniske gruppene har en felles mayisk avstamning.<ref name="Choi 2002"/>

Språket har vært fundamentalt når man har skullet trekke grensene for dette slektskapet.<ref>Fabri (2003: s. 61. n1) skriver: «Betegnelsen maya er problematisk fordi mayiske folk ikke har en homogen identitet. Maya har isteden blitt en strategi for selvrepresentasjon for mayabevegelsene og tilhengerne deres. Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG) har registrert tjueen forskjellige mayiske språk»</ref> Enhetsfølelsen har ført til krav om at språk som er så nært beslekta at de lett kunne blitt regna som dialekter av det samme språket, skal regnes som egne språk. Begrepet «dialekt» blei imidlertid tidligere brukt med rasistisk undertone, for å skape et skille mellom amerindiske «dialekter» og europeiske «språk». Dette er også en grunn til at man i de seinere åra har foretrukket å regne de språklige variantene som snakkes av ulike etniske grupper, som separate språk.<ref>Se Suárez (1983) kapittel 2 for en gjennomgang av bruken og betydningene av orda «dialekt» og «språk» i Mesoamerika.</ref>

I Guatemala blir oppgaver som standardisering av ortografier for mayiske språk tatt hånd om av [[Academia de Lenguas Mayas de Guatemala]] (ALMG, Guatemalas akademi for mayiske språk), som blei oppretta av mayiske organisasjoner i [[1986]]. Etter fredsavtalen i [[1996]] har akademiet fått stadig større anerkjennelse som den offisielle regulatoren av mayiske språk både blant forskere og mayafolk selv.