Redigerer Max Stirner (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Max stirner.jpg|thumb|Max Stirner portrettert av [[Friedrich Engels]]]]
[[Fil:MaxStirner'sbirthplace.jpg|thumb|Stirners barndomshjem i [[Bayreuth]]]]
[[Fil:Skiz-hegel.png|thumb|Venstre-hegelianerne med Max Stirner, tegnet av Friedrich Engels.]]
[[Fil:Stirner,Max - Mutter Erde fec.jpg|thumb|Max Stirners grav i Berlin]]
Johann Caspar Schmidt kom fra beskjedne kår. Faren produserte [[treblåseinstrument]]er, og døde da sønnen var et halvt år gammel. Hans mor giftet seg to år senere med en apoteker og flyttet fra Bayreuth til [[Chełmno|Culmno]] i [[Vestpreussen]].

Johann Caspar vokste opp i Bayreuth hos sine fosterforeldre. Etter å ha fullført skolen, studerte han i årene 1826&ndash;1828 filosofene [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Friedrich Schleiermacher]] og andre ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]].

Fra 1828 til 1829 var han immatrikulert ved [[Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg|Universitetet i Erlangen]], og etter et avbrudd i studiene fortsatte han fra 1832 til 1833 med to semestre i Berlin for å oppfylle kravene til læreryrket.

Han ble uteksaminert i 1835, men fikk ingen ansettelse i offentlige skoler. I 1839 fikk han jobb som lærer på en privat pikeskole i Berlin. Fra 1841 ble han tilknyttet ''«Die Freien»'' &ndash; en debattsirkel bestående av opposisjonelle liberale og sosialisitiske akademikere og skribenter. Av disse kan nevnes [[Bruno Bauer]], [[Edgar Bauer]], [[Karl Friedrich Köppen]], [[Ludwig Buhl]] og [[Rutenberg]]. Også [[Friedrich Engels]] tilhørte en kort tid denne kretsen. På denne tiden publiserte Johann Caspar artikler og avisinnlegg, både anonymt og under pseudonymet «Max Stirner».

Omkring 1843 begynte han arbeidet med manuskriptet til sitt hovedverk ''Der Einzige und sein Eigentum''. Verket ble trykt i oktober 1844 med en lansering i 1845. Like før dette hadde han, av årsaker som ikke er kjent, sluttet i jobben.

Stirner var gift to ganger. Hans første kone døde i barsel i 1838. I 1843 giftet han seg med ''Marie Dähnhardt Stirner''. Hun var datter av en velstående farmasøyt fra [[Gadebusch]], og hadde vært aktiv i det opposisjonelle miljøet blant ''«Die Freien»''. Både bruden og brudgommen arrangerte vielsen som en velskapt satire av de religiøse seremoniene omkring ekteskapet. Stirners bok ''Der Einzige und sein Eigentum'', som ble utgitt et år senere, bærer dedikasjonen «Til min elskede Marie Dähnhardt». Muligens var dette en bitter og sarkastisk hentydning til vandelen til sin kone. Paret ble separert i 1846. Marie konvenkterte til den katolske kirken og flyttet til England.

I 1847 oversatte Max Stirner [[Adam Smith]]s verk ''[[Nasjonenes velstand]]'' til tysk. I årene som fulgte fortsatte han å skrive artikler og utga et essay under tittelen ''Geschichte der Reaktion'' (1852).

Max Stirner døde i 1856 som følge av infeksjon etter et insektbitt, og ble gravlagt på kirkegården [[Friedhof II der Sophiengemeinde Berlin|Sophien-Friedhof]] i Berlin. Hans eiendeler antas å ha gått tapt, og svært få originale manuskripter fra hans publikasjoner har overlevd.

Det finnes heller ingen samtidige portretter av Max Stirner, bare to skisser av Friedrich Engels, den ene tegnet i 1842 innenfor rammene av et gruppebilde av ''«Die Freien»'', og det andre nesten femti år senere under en minnemarkering. Forfatteren [[John Henry Mackay]] skrev en biografi om Max Stirner som er blitt stående som et viktig kildemateriale.