Redigerer Max Müller (offiser) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Carl Philip Friedemann Maximilian Müller var sønn av [[Kaptein (grad)|kaptein]] ved [[Fynske Infanteriregiment]], Christian Vilhelm Carl Müller. Faren døde allerede i 1820, og moren, Helene f. Strickenbach fra [[Egernførde]], flyttet deretter med sine fem barn, Max var det eldste, til [[Rendsborg]]. I 1822 kom Müller på [[Landkadetakademiet]]. Etter å ha bestått offiserseksamen ble han i 1825 [[sekondløytnant]] ved det [[Holstenske Infanteriregiment]]. Han kom først i tjeneste der nyttårsdagen 1827, da han før dette var førstekorporal ved [[Kadettkorpset]] og kongelig [[pasje]]. Regimentet, som i 1842 ble omdøpt til 15. Bataljon, lå i Rendsborg, og der forble han både som [[premierløytnant]] (1834) og som karakterisert kaptein (1841). Müller var ikke ledig i sin lange tid som løytnant. Dels leste han en del, og dels trente han seg opp med lange utmarsjer og våpenøvelser. Hvis noen var ubehagelige eller uttalte seg respektløst om fedrelandet hans, forstod han ikke spøk, men ga vedkommende [[Duell|valget]] mellom [[pistol]], [[kårde]] og [[sabel]] eller å unnskylde seg. Mot sine folk var han alt annet enn hensynsfull, og som han forlangte meget av seg selv, stilte han også store krav til sine underordnede. Disse hadde stor respekt for den høye og kraftige offiseren med det mørkebrune håret og skjegget, kraftig markerte trekk og en ubøyelig vilje.