Redigerer Max Lorenz (tenor) (avsnitt)

== Karriere ==
Lorenz ble født i [[Düsseldorf]], og studerte hos Ernst Grenzebach i [[Berlin]] på 1920-tallet. Han debuterte ved [[Semperoper]] i [[Dresden]] i 1927, og ble en ledende tenor. Fra 1929 til 1944 var han medlem av ensemblet ved [[Staatsoper Berlin]], og dukket også opp i New York [[Metropolitan Opera]] (1931–1934), [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth Festspielhaus]] (1933–1939, 1952, 1954) og [[Royal Opera House|Royal Opera]] House Covent Garden (1934 og 1937). Han sang også i [[Wiener Staatsoper]] (1929–1933, 1936–1944, 1954).

Publikum på [[Festspillene i Salzburg|Salzburg-festivalen]] hørte ham også, og han skapte roller i slike verk etter andre verdenskrig som Gottfried von Einems ''Der Prozess'' (Josef K, 1953), Rolf Liebermanns ''Penelope'' (1954) og Rudolf Wagner-Régenys ''Das Bergwerk zu Falun'' ( 1961).

Lorenzs opera- og konsertkarriere varte i nesten tre tiår. Han ble kjent som en av verdens ledende holdentenorer, spesielt for sine forestillinger som [[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]].

På sitt beste på 1920- og 1930- og 1940-tallet hadde Lorenz en kraftig, ringende stemme som han brukte på en lidenskapelig måte. Noen av hans innspillinger av opera-arier er gitt ut på CD. Spesielt ble han spilt inn live i en forestilling av ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger]]'' ved [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] (1943), under taktstokken til [[Wilhelm Furtwängler|Furtwängler]]; og i en forestilling av ''[[Götterdämmerung]]'', også i Bayreuth (1952), under taktstokken til [[Josef Keilberth]]. Han var også en bemerkelsesverdig [[Otello]], Bacchus og [[Salome (opera)|Herodes]].