Redigerer Max Josef Metzger (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Max Josef Metzger, den eldste av fire barn, begynte sin skolegang i Schopfheim og fortsatte den i [[Donaueschingen]], [[Lörrach]] og ved gymnasium i [[Konstanz]] hvor [[Martin Heidegger]] også studerte. Som student bodde han i St-Conrad-residensen, grunnlagt av det erkebiskoppelige råd i [[Freiburg im Breisgau]] for å gi opplæring til dem som hadde til intensjon å ta prestestudier. En av skolens mest kjente lærere, Pacius, var en demokrat og en pasifist som underviste i moderne språk.<ref>[https://books.google.com/books?id=aOBM4qD96JAC&pg=PA17&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=g4YgVITSAqaCsQSu04KADw&ved=0CEcQ6AEwBw#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Farías, Victor, Margolis, Joseph and Rockmore, Tom. ''Heidegger and Nazism'', Temple University Press, 1991], {{ISBN|9780877228301}}</ref>

Metzger studerte ved det tyske [[Universitetet i Freiburg]] og deretter ved det sveitsiske [[Universitetet i Fribourg]], og tok doktorgrad i teologi.<ref name=Krieg>[https://books.google.com/books?id=g7qgycMHBWIC&pg=PA97&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=g4YgVITSAqaCsQSu04KADw&ved=0CCoQ6AEwAg#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Krieg, R.A., "Max Metzger on Hitler and Ecumenism", ''In God's Hands: Essays on the Church and Ecumenism in Honour of Michael A. Fahey, S.J.'', (Jaroslav Z. Skira, Michael S. Attridge eds.), Peeters Publishers, 2006], {{ISBN|9789042918306}}</ref>
===Prest===
Han ble ordinert til prest i 1911, og begynte med menighetsarbeid i erkebispedømmet Freiburg. Han ville bestemt ikke inn på noen vitenskapelig karrierevei. «Mitt mål er ikke å bli forsker, ... og nå en respektabel eller bekvem stilling en dag, men jun å bli en from prest og kapabel sjelesørger, og utvikle alle mine krefter til Guds større ære», sa han.<ref name="ReferenceA">Georg Denzler, Volker Fabricius, ''Christen und Nationalsozialisten: Darstellung und Dokumente'', S. Fischer, 2015</ref>

Under [[Første verdenskrig]] tjenestegjorde han i den tyske hær som militærprest; ble dekorert med [[Jernkorset]] den 6. mai 1915, og ble  deretter demobilisert på grunn av helseproblemer. Han kom tilbake fra fronten overbevist om at ''«fremtidige kriger ikke lenger vil ha noen mening, ingen deltaker kan ha utsikter til å vinne mer enn hva de har tapt»''.<ref name=grmc>[http://www.gdw-berlin.de/en/recess/biographies/index_of_persons/ Max Josef Metzger]; German Resistance Memorial Centre, Index of Persons; lest 4. september 2013.</ref>

===Fredsaktivist===
I 1916 publiserte Metzger «Frieden auf Erden» (''Fred på jorden''), en pamflett som understreket det hastet med å få slutt på konflikten. Han flyttet til [[Graz]] i [[Østerrike]], hvor han tjente som sekretær for den katolske korsliga, en organisasjon som var aktiv i forebygging av [[alkoholisme]]. I 1918 grunnla han sekulærinstituttet '' Weltfriedensbund vom Weißen Kreuz'';<ref name=Krieg/> han deltok også i opprettelsen av ''[[Friedensbund Deutscher Katholiken]]'' (Tyske katolikkers fredsforbund), som brukte [[esperanto]] overfor sine internasjonale kontakter.<ref name=Matthias>[https://books.google.com/books?id=bSghSZV054UC&pg=PA48&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=UJggVIztCMGPyATDpYK4Bg&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Matthias, Ulrich. ''Esperanto the New Latin for the Church and for Ecumenism'', Vlaamse Esperantobond v.z.w., 2002], {{ISBN|9789077066041}}</ref> I 1920 sto han bak grunnleggelsen av «Internacio Katolica», og fra 1921 til 1924 ga han ut, på esperanto, magasinet «Katolika Mondo».

I 1920 møtte Metzger [[pave Benedikt XV]] som oppmuntret ham i hans aksjonering for nedrustning i Europa; Metzger ba kraftig om en økumenisk fredsvisjon, og ble en av Tysklands ledende [[pasifist]]er.<ref name=grmc/> I 1926 flyttet han til [[Meiningen]], hvor han sammen med sin kommunitet, ''Christkönigsgesellschaft'', var ansvarlig for å administrere katolske karitative institusjoner;<ref name=Krieg/> i 1938 grunnla han brorskapet ''Una Sancta'', som arbeidet for å gjenforene de lutherske og katolske kirker.

===Under nasjonalsosialismens tid===
Etter at nazistene kom til makten i 1933, ble Metzger arrestert flere ganger av [[Gestapo]]. Første gangen holdt de ham i tre dager i januar 1934. Neste gang holdt de ham i fire uker, i forbindelse med attentatet mot [[Adolf Hitler|Hitler]] i [[München]]. Derpå flyttet Metzger fra [[Meitingen]] nær [[Augsburg]] til [[Berlin]], for å komme på avstand fra dem som var ute etter ham. Han levde og virket i Berlin-menigheten ''St. Joseph'' i [[Wedding]] fra 1939 til han ble arrestert for siste gang i 1943.

I 1942 skrev Metzger et brev til Hitler, hvori han oppfordret Hitler til å fratre, men han sendt det ikke - en venn av ham fikk ham fra det.<ref name="ReferenceA"/> I 1943 skrev Metzger et memorandum om reoganiseringen av Tysklands statsskikk og landets integrering i et fremtidig internasjonalt verdensfredssystem. Dette memorandum forsøkte han å formidle til den lutherske [[Erling Eidem|erkebiskopen av Uppsala]]; han hadde en kurer, [[Dagmar Imgart]], som skulle overbringe det. Men han ble forrådt av henne - den svenskfødte kvinnen var en Gestapo-agent infiltrert i ''Una Sancta''-brorskapet. Så ble han arrestert, den 29. juni 1943.<ref name="Benz2003">{{cite book|author=Benz, Wolfgang |title=Überleben im Dritten Reich: Juden im Untergrund und ihre Helfer|url=https://books.google.com/books?id=j7oXM8BB4_0C&pg=PA138|year=2003|publisher=C.H.Beck|isbn=978-3-406-51029-8|page=138}}</ref> Han ble brakt inn for [[Volksgerichtshof]] ledet av [[Roland Freisler]]. I en skueprosessk som varte i bare 70 minutter nektet rettens president, Freisler, som allerede hadde fullført tre rettssaker den dagen, å høre tiltalte. Han erklærte at «en slik pest må utryddes».<ref>The verdict of the People's Court against Metzger: 8 J 190/43 g l H 253/438</ref> Metzger ble dømt til døden for «høyforræderi og fiendefavorisering».<ref name="ebfr.de">{{Cite web |last=Freiburg |first=Erzdiözese |title=Wichtige Entscheidung für Seligsprechung von Max Josef Metzger |url=https://www.ebfr.de/erzdioezese-freiburg/aktuelle-meldungen/detail/nachricht/id/199263-wichtige-entscheidung-fuer-seligsprechung-von-max-josef-metzger/?cb-id=12103869 |access-date=2024-07-30 |website=Home |language=de}}</ref> 

Han satt så noen måneder i dødscelle.<ref name="grmc"/><ref name="NDB">{{cite book|author=Möhring, Marianne |title=Metzger, Max Josef. I: Neue Deutsche Biographie (NDB), vol 17|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118581589.html#ndbcontent|year=1994|publisher=Berlin: Duncker & Humblot|isbn=3-428-00198-2|page=255 }}</ref><ref>''The Dangerous Language'' – Esperanto under Hitler and Stalin, 2016, eld. Palgrave MacMillan UK</ref> 

Max Josef Metzger ble henrettet den 17. april 1944 i [[Brandenburg-Görden fengsel]].<ref name=grmc/> Umiddelbart før henrettelsen sa han: ''«Ich habe mein Leben Gott angeboten für den Frieden der Welt und die Einheit der Kirchen»'' (''Jeg har oppofret mitt liv til Gud for verdensfreden og kirkenes enhet.''). 

Etter hans henrettelse ble ledelsen av ''Una Sancta''-brorskapet overtatt av [[Matthias Laros]], også han en katolsk prest. Han overlevde krigen.