Redigerer Max Beckmann (avsnitt)

== Liv og karriere ==

Han ble født i Leipzig og var fra starten av opptatt av de gamle mestrene. Etter å ha tjenestegjort i [[første verdenskrig]] som [[sanitet]]ssoldat, endret stilen seg fra akademisk korrekthet til fortegninger av figurer og omgivelser i tråd med et endret syn på selvet og det menneskelige.<ref>Schulz-Hoffmann & Weiss (1984) p.69.</ref>
 
Gjennom hele livet laget han [[selvportrett]]er. Som mange andre tenkende kunstnere, var han også på leting etter «kunstens sjel» (den åndelige dimensjonen i verkene). Han var belest og lette bl.a. i bøker om [[mystisisme]] og [[teosofi]] på jakt etter selvet. Dette har han skrevet en del om i «Letters to a Woman Painter» (''Brev til en kvinnelig maler'') (1948).

Han var vel ansett i Tyskland i [[Weimar-republikken]]s dager. Han fikk en ærespris for kunstnere i 1927, og en gullmedalje fra byen [[Düsseldorf]]. [[Nasjonalgalleriet i Berlin]] kjøpte to av hans verker (''Barken'' og ''Selvportrett i smoking'').<ref>Rainbird, 2003, p. 272.</ref> I 1925 ble han valgt til å lede en mesterklasse ved [[Städel]]kunsthøyskolen i [[Frankfurt am Main]].

Han ble tidlig uglesett av kretsen rundt [[Adolf Hitler]], og ble fratatt alle offentlige verv i [[1933]] etter at regimet hadde kalt ham en «kulturbolsjevik»[http://spaightwoodgalleries.com/Pages/Beckmann.html].

I 1937 ble over 500 av hans verker inndradd fra museer og samlinger over hele Tyskland. Flere av dem ble vist på [[Entartete Kunst]]-utstillingen.<ref>Rainbird, 2003, p. 274.</ref><ref>Beslagkatalogen omfatter 191 numre, (eksempel: Titel: ''Mond über einem Gebirgssee'' Gattung/Objektart:Aquarell Herkunftsort:Berlin, Nationalgalerie (Kronprinzen-Palais) EK-Inventar Nr.:12264)</ref> Han dro da i [[eksil]] til [[Amsterdam]] og søkte forgjeves om [[visum]] til [[USA]]. I [[1944]] prøvde den tyske hæren å trekke ham inn i militæret, tross at han da var 60 år og hadde et hjerteanfall bak seg. Mens han var i Amsterdam, laget han enda mere fargekraftige bilder enn noensinne før. Flere av dem var [[triptyk]]er, og regnes i dag som en oppsummering av hans skaperkraft.

Etter krigen flyttet han til USA, og brukte sine siste år som kunstlærer ved to av landets kunstskoler. Han led av [[angina pectoris]] og døde i romjulen [[1950]] på Manhattan.<ref>Rainbird, 2003, p. 283.</ref>

Hans arbeider fra denne tiden speiler det amerikanske landskapet, med skyskrapere og folk slik de var på den tiden. Han sies å ha øvd innflytelse på amerikanske malere som [[Philip Guston]] og [[Nathan Oliveira]].<ref>Schulz-Hoffmann & Weiss (1984) pp. 161-162.</ref>