Redigerer Mauritius-offensiven (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Indiahavet|Det indiske hav]] var en vital del av kjeden med handelsruter som koplet sammen [[Det britiske imperiet]]. [[Koffardi]]skip fra [[Kina]], [[Den arabiske halvøy|Arabia]] og [[Øst-Afrika]] krysset havet regelmessig, og dets senter var det britiskkontrollerte subkontinentet [[Britisk India|India]]. Herfra brakte tungt lastede [[Spiegelretourskip|Ostindiafarere]] handelsvarer for millioner av [[Britisk pund|pund]] til Storbritannia hvert år.<ref name="RG92"/> Handel med India var vital for Storbritannias økonomi,  og derfor var det av høy prioritet for [[Royal Navy]] å beskytte handelsrutene i Det indiske hav  mot franske raid.<ref name="NM577">Mostert, s. 577</ref> Utbruddet i 1804 av [[Napoleonskrigene]], etter at [[Fredstraktaten i Amiens|Freden i Amiens]]  hadde avsluttet de [[Revolusjonskrigene|franske revolusjonskrigene]], gjorde at det handelsrutene i Det indiske hav ble truet av hollandske kryssere som opererte fra [[Cape Town]] og [[Nederlandsk India]] og franske skip med base på [[Mauritius|Isle de France (Mauritius)]] og [[Réunion|Île Bonaparte]]  .<ref name="RG92">Gardiner, s. 92</ref> I 1808 hadde de fleste av de nederlandske koloniene blitt nøytralisert i en serie korte, men vellykkede kampanjer; Kappstaden ble tatt av [[Home Riggs Popham|Sir Home Riggs Popham]] i januar 1806 og den nederlandske øya [[Java (øy)|Java]] av [[Edward Pellew|Sir Edward Pellew]] i en kampanje som ble avsluttet i desember 1807. De franske øyene i Indiahavet viste imidlertid en langt større evne til å forsvare seg: de var tungt befestet, bemannet av  franske soldater, og lå dessuten flere måneders reise fra nærmeste britiske havn. De utgjorde en langt større utfordring for de begrensede britiske styrkene som var tilgjengelig i regionen.<ref name="RG92"/>

I begynnelsen av krigen opererte franske [[Kaperfart|kapere]] fra øyene, inkludert en flåte med små fartøyer under [[Robert Surcouf]]s kommando. Franske marinefartøyer supplerte disse med jevne mellomrom, i hovedsak [[fregatt]]en ''[[French frigate Piémontaise (1804)|Piémontaise]]'' (erobret i mars 1808) og de gamle fregattene ''[[French frigate Sémillante (1792)|Sémillante]]'' og ''[[French frigate Minerve (1794)|Cannonière]]''. Disse skipene opererte uavhengig av hverandre og oppnådde noen mindre  beseiringer over  mindre britiske krigsskip og handelsskip, men var ikke kraftige nok til å ha alvorlig effekt på handelsrutene i Det indiske hav.<ref name="RG83">Gardiner, s. 83</ref> I august 1808 ble ''Sémillante'' og ''Cannonière'' nedgradert til armerte lagerskip og sendt tilbake til Frankrike.<ref name="WJ261">James, Vol. 5, s. 261</ref> Fire store fregatter under [[Jacques Félix Emmanuel Hamelin|Jacques Hamelin]]s ledelse ble deretter sendt til guvernør [[Charles Decaen]] på Isle de France senhøsten 1808 for å erstatte disse. De nye fartøyene, ''[[French frigate Vénus (1808)|Vénus]]'', ''[[French frigate Manche (1803)|Manche]]'', ''[[French frigate Caroline (1806)|Caroline]]'' og ''[[French frigate Bellone (1807)|Bellone]]'' var store og slagkraftige skip, og hadde som  oppgave å opererer fra Isle de France og Île Bonaparte mot britisk handel i Det indiske hav.<ref name="WJ192">James, Vol. 5, s. 192</ref> Med base på Isle de France hadde disse fregattene tilgang til et stort antall arbeidsledige sjømenn og flere befestede ankringsplasser, og kunne derfra angripe de britiske handelsrutene. En femte fregatt, ''[[French frigate Niémen (1808)|Niémen]]'', skulle slutte seg til eskadren sommeren 1809, men ble anholdt og erobret bare timer etter at hun forlot Frankrike.<ref name="RW282">Woodman, s. 282</ref>

For å motvirke den franske mobiliseringen i regionen, ble en liten britisk styrke under kommandør [[Josias Rowley]]s kommando organisert fra Cape Town av [[viseadmiral]] [[Sir Albemarle Bertie, 1st Baronet|Albemarle Bertie]]   . Ordren var å blokere Isle de France og Île Bonaparte og ta eller ødelegge alle franske skip som opererte fra øyene. For å utføre dette oppdraget fikk Rowley det gamle [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskipet]] [[HMS Raisonnable (1768)|HMS ''Raisonnable'']], ''fourth rate''-skipet [[HMS Leopard (1790)|HMS ''Leopard'']], fregattene [[HMS Nereide (1797)|HMS ''Nereide'']], [[HMS Sirius (1797)|HMS ''Sirius'']] og [[HMS Boadicea (1797)|HMS ''Boadicea'']] i tillegg til et antall mindre skip. Både de britiske og de franske eskadrene nådde frem til Indiahavet våren 1809.<ref name="WJ192-195">James, Vol. 5, s. 192&ndash;195</ref>