Redigerer Matthias av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var tredje sønn av Maximilian II og [[Maria av Habsburg]] (datter av keiser [[Karl V (tysk-romersk keiser)|Karl V]]), bror til Rudolf II, nevø til [[Ferdinand II (tysk-romersk keiser)|Ferdinand II]].

===Den reelle leder===
Under sin bror, keiser Rudolfs, sinnssykdom ble han den virkelige leder for huset [[Habsburg]]s politikk.{{Tr}} Denne prosessen fikk et formelt utslag i 1593 da keiser Rudolf gjorde ham fil guvernør i Østerrike. Da inngikk han et nært samarbeide med Wiens katolske biskop, [[Melchior Klesl]], som senere ble hans nærmeste rådgiver.{{Tr}} I 1605 tvang Matthias keiseren til å la ham ta hånd om de ungarske protestantiske opprørere. Resultatet ble [[Freden i Wien (1606)|freden i Wien]], som sikret religionsfrihet i Ungarn og garanterte [[Transilvania|transilvanerne]] å velge sine egne fyrster i fremtiden. Samme året ble Matthias anerkjent som [[Huset Habsburg]]s overhode og som den fremtidige overtager som keiser, som følge av Rudolfs sykdom.{{Tr}}

I allianse med storfolket i Ungarn, Østerrike og [[Mähren]] tvang Matthias sin bror til helt å overføre myndigheten over disse landene til ham. Rudolf overdro ham også  [[Böhmen]] i 1611. Matthias' ahær hadde da holdt Rudolf sinnesperret som fange i sitt slott i Praha en tid.

Han giftet seg i 1611 med sin tjueåtte år yngre kusine [[Anna av Tirol]], datter av erkehertug [[Ferdinand II av Østerrike|Ferdinand II av Tirol]]. Ekteskapet ble uten barn som vokste opp.

===Keiser===
I 1612 etterfulgte han sin bror som keiser. Han forsøkte å føre en forsonlig politikk overfor [[protestant]]ene. Denne politikk var drevet frem av Klesl, som dominerte i høy grad.{{Tr}} Klesls ønske var at man med kompromisser mellom katolikker og protestanter ville styrke riket. Det var en del motstand mot denne politikken fra andre habsburgere.{{Tr}}

Matthias bygget en jaktstue som senere skulle bli slottet [[Schönbrunn]].

Matthias døde 20. mars 1619, 62 år gammel, bare tre måneder etter sin hustrus bortgang. Han ble etterfulgt av sin nevø Ferdinand II.