Redigerer Matteo Bandello (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Matteo Bandello ble født  i nærheten av Tortona (dagens [[Piemonte]]) en gang mellom [[1480]] og [[1485]]. Han fikk en god utdannelse og gikk inn i kirken, som [[dominikanerordenen|dominikaner]], men synes ikke å ha vært spesielt opptatt av [[teologi]].

===Virke===
Bandello førte et omvekslende liv: Han var tidvis privatlærer, [[diplomat]] og [[soldat]]. Etter et lengre opphold i [[Milano]]kom han til [[Mantova]] der han ble huslærer til den berømte [[Lucrezia Gonzaga]], som han dediserte et utførlig dikt til. Blant hans mange bekjentskaper var [[Niccolò Machiavelli]]. I stridighetene om Milano (1520–25) var han tilhenger av det franske parti. Det avgjørende [[slaget ved Pavia]], da [[Lombardia]] ble erobret av keiseren, tvang Bandello til å flykte. Hans hus i Milano ble brent og hans eiendom [[konfiskasjon|konfiskert]]. Han tok tilflukt hos Cesare Fregoso, en italiensk [[general]] i [[Frankrike|fransk]] tjeneste, og fulgte denne til Frankrike.

===Biskop===
I 1550 ble han til slutt utnevnt av kong [[Henrik II av Frankrike|Henrik II]] til biskop av [[Agen]] sørvest i Frankrike, en by hvor han bodde i mange år; han tilbragte han sin livsaften som forfatter, og døde i [[1562]].

===Forfatter===
Bandello skrev en rekke [[dikt]], men hans berømmelse hviler utelukkende på hans omfattende samling av ''Novelle'', i alt 214 noveller som ble samlet i fire bind, tre i [[1554]] og ett i [[1573]], og som ble meget populære. Disse novellene tilhører samme sjangre som [[Giovanni Boccaccio]]s ''[[Dekameronen]]'' og [[Marguerite av Navarra]]s noveller i ''[[Heptameron]]''. Novellenes felles opprinnelse kan bli spores tilbake til gammelfranske ''fabliaux'', skjønt noen velkjente fortellinger er åpenbart av østlig opprinnelse og en del er tatt fra [[Antikken|antikke]] kilder. Bandellos noveller er vurdert som de beste i forlengelsen av ''Dekameronen'', skjønt italienske litterater finner mangler i form av uaktsomhet og smakløsheter i stilen. Emnene veksler fra det tragiske til det komiske, spesielt det lavkomiske, og som hos [[Ludovico Ariosto]] spiller kjærligheten en overveldende rolle i alle varianter, men Bandello er mer interessert i fortellingen og dens gang, og mindre i de menneskene han forteller om.

Bandello ble oversatt til en rekke europeiske språk, og var en inspirasjon for en rekke forfattere, blant annet har [[William Shakespeare]] tatt materiale fra hans noveller, eksempelvis til skuespillene ''[[Romeo og Julie]]'' og ''[[Helligtrekongersaften]]'', men også den [[Spania|spanske]] [[Lope de Vega]] og den [[Sverige|svenske]] [[Urban Hjärne]]. I vår tid leses Bandello først og fremst som et tidsbilde.