Redigerer Matstellet i antikkens Hellas (avsnitt)

== Daglig kost ==

[[Grekere|Grekerne]] hadde tre måltid om dagen:
*Frokost (ἀκρατισμός / ''akratismós'') som bestod av [[Bygg (korn)|bygg]]brød dyppet i [[vin]], ἄκρατος / ''ákratos'', noen ganger supplert med [[Ekte fiken|fiken]] eller [[oliven]]
*lunsj (ἄριστον / ''ariston'') 
*middag (δεῖπνον / ''deĩpnon''), det viktigste måltidet, vanligvis satt til kveldingen

Et tilleggsmåltid (ἑσπέρισμα / ''hespérisma'') ble noen ganger inntatt i løpet av ettermiddagen.
[[Fil:Salt cellar Athens Louvre ED524.jpg|thumb|Saltbeholder i keramikk, fra det 499-tallet f.Kr., [[Louvre]]]]
Grekerne spiste i sittende stilling, for bruken av lavere benker var reservert for banketter. Bordene var høye for vanlige måltider og lave for banketter, og var ofte av rektangulær form. På 300-tallet f.Kr. ble bordene runde, og bordbeina var ofte formet som dyreføtter, for eksempel løvepoter. Det var vanlig for grekerne å plassere [[terrakotta]]<nowiki></nowiki>miniatyrer av deres møbler i barnas graver, noe som har gitt ettertiden et innsyn i den greske innredningsstilen fra denne perioden.

Flatbrød kunne bli brukt som tallerken, men terrakotta og metallboller var mer vanlig. Asjettene ble mer forfinet over tid, og i [[Hellas under Roma|romertiden]] var tallerkene ofte laget av edle metaller eller glass. Bruk av [[gaffel]] var ukjent, folk spiste med fingrene. Kniver ble brukt til å skjære kjøtt, og skjeer lik de vi har i dag ble brukt til supper.
[[Fil:NAMA Figurine pétrissante 1.jpg|thumb|left|Kvinne som baker [[brød]], c.&nbsp;[[500 f.Kr.|500]]-[[475 f.Kr.]], Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]

=== Brød ===
Kornproduktene (σῖτος / ''sĩtos'') stod for fiberen i kostholdet. De to hovedkorntypene var [[hveteslekten|hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Kornet ble myknet ved bløtleggelse, deretter ble det enten redusert til velling eller knust til [[mel]] (ἀλείατα / ''aleíata'') og bakt til brød (ἄρτος / ''ártos''). Brødproduktene ble spist sammen med [[ost]] eller [[honning]]. [[Hevemiddel]] som gjær var kjent, men steinovnene kom ikke i bruk før den romerske perioden. Ifølge [[Solon]] skulle hevede brød være reservert til helligdager. Under den klassiske perioden ble imidlertid hevede brød solgt i bakeri, dog til en ganske høy pris.

Bygg var enklere å produsere, men mer vanskelig å lage brød av. Korntypen ga god næring, men svært tunge brød. Av den grunn ble bygget ofte grillet før det ble malt, noe som førte til at det ble til et mel (ἄλφιτα / álphita) som kunne brukes til å lage μᾶζα / mãza, den vanligste matretten i antikkens Hellas. I ''Fred'' bruker [[Aristofanes]] uttrykket ἔσθειν κριθὰς μόνας, som ordrett betyr «å spise kun bygg», som er ensbetydende med uttrykket «å leve på vann og brød». Mange oppskrifter for maza er kjent; det kunne bli servert kokt eller rått, som en suppe, eller laget som en bolle eller flatbrød. Som hvetebrød, kunne også maza bli servert med ost eller honning.

=== Frukt og grønnsaker ===
Kornproduktene ble ofte servert sammen med det som ble referert som ὄψον / ''Òpson''. Ordet betydde, til å begynne med, alt som ble laget på flammer, og alt som var tilbehør til brød. I ''[[Iliaden]]'' viser uttrykket kun til kjøtt; i ''[[Odysseen]]'' dekker det også fisk. I den klassiske perioden kom uttrykket til å bety [[grønnsak]]er ([[kål]], [[løkslekta|løk]], [[Linse (plante)|linse]]r og [[bønne]]r) i [[suppe]], spesielt γάρον (''etnos'', «bønnesuppe» ), krydret med olivenolje, eddik, γάρον / ''garon'' – en fiskesaus som ligner [[nuoc mam|vietnamesisk fiskesaus]] (''nước mắm'') – og urter. Ifølge Aristofanes var bønnesuppe en av favorittrettene til [[Herakles]], som alltid var fremstilt som en fråtser i de greske komediene. Rå eller syltede oliven var vanlig tilbehør.

I byene var friske grønnsaker dyre og veldig sjelden brukt. De fattige byboerne måtte nøye seg med tørkede grønnsaker. Løk var assosiert med militærlivet. I ''Fred'' beskriver Aristofanes lukten av løk som lukten av soldater; i versene fra 1127 til 1129 feier man slutten på krigen og synger «Hurra hurra, ingen flere hjelmer, og ikke mer ost og løk».<ref>Aristofanes. ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0038&layout=&loc=1127 Peace]''. Overs. til engelsk av Eugene O'Neill, Jr. 1938.</ref>

[[Frukt]], frisk eller tørket, og nøtter ble spist som dessert. Viktige frukter var [[Ekte fiken|fiken]], [[rosin]]er og [[granateple]]r. Tørkede fiken ble også brukt som en appetittvekker eller som tilbehør til vin. I det sistnevnte tilfellet ble de spist sammen med grillede [[Edelkastanje|kastanjer]], [[kikert]]er og [[bøkeslekten|bøkenøtter]]. 
[[Fil:Goat sacrifice Louvre K238.jpg|thumb|Offerdyr, en viktig kjøttkilde for byboerne c.&nbsp;[[360 f.Kr.|360]]-[[350 f.Kr.]], [[Louvre]]]]

=== Kjøtt og fisk ===
Inntaket av fisk og kjøtt varierte i takt med velstanden og lokaliseringen til husholdet. På landsbygden førte jakt (primært feller, lagt av ungdommer) til at også fugler og kaniner ble en del av kostholdet. Bøndene hadde også gårdsplasser der de kunne ha kyllinger og gjess. De litt rikere landeierne kunne i tillegg ha litt ekstra geiter, griser eller sauer. I byen, derimot, var kjøtt dyrt, bortsett fra svinekjøtt. På Aristofanes tid kostet en liten gris tre [[drakme]]r, som tilsvarte tre dagers arbeidslønn for en offentlig tjenestemann.

Fra midten av den [[Klassisk tid|antikke perioden]] ble det mindre vanlig med husdyr, og kjøtt i kostholdet ble en sjeldenhet. Å spise ferskt kjøtt ble knytt til religiøse ritualer der gudenes del, fettet og beinene, ble brent, mens menneskenes del, kjøttet, ble grillet og spist av deltakerne. Det var imidlertid en utbredt handel av tilberedt og saltet kjøtt som ikke krevde noen form for ritualer.

[[Sparta]]nerne spiste stort sett svinestuing, den berømte svarte vellingen (μέλας ζωμός / ''mélas zômós''). [[Dikaiarkhos]], sitert av [[Athenaios]], gir oss oppskriften: svinekjøtt, salt, eddik og blod. Retten ble servert med fiken og ost. Skriveren [[Claudius Aelianus|Aelian]], fra det 2. og 3. århundre, hevder at de spartanske kokkene ble forbudt å tilberede alt bortsett fra kjøtt.(''Miscellany'' (XIV, 7))

På de greske øyene og ved kysten var fisk og annen sjømat ([[akkar]], [[blekkspruter|blekksprut]] og [[skalldyr]]) vanlig. De ble spist lokalt, men noe sjømat ble også fraktet innlands. [[Sardin]]er og  [[ansjos]] var vanlig kost for borgerne av Athen. Dette ble noen ganger solgt ferskt, men stort sett ble sjømaten saltet.
[[Fil:NAMA Rhyton Anavyssos.jpg|thumb|[[Attika|Attisk]] [[rhyton]], c.&nbsp;[[460 f.Kr.|460]]-[[450 f.Kr.]], Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]