Redigerer Matronekult (avsnitt)

== Germansk og keltisk på romersk område ==
[[Fil:AE 1930,21 Vorderansicht.jpg|thumb|Alter av ''Aufanian Matronae'' (Rheinisches Landesmuseum Bonn)]]
Steinene er blitt funnet innenfor det som var [[Romerriket]] i sin tid. Ordene ''matres'' eller ''matræ'' er også funnet i slike inskripsjoner. Steiner med bilde og innskrift som har med matronekult å gjøre, er kjent fra områdene på vestsiden av nedre [[Rhinen]] i [[Tyskland]], fra [[Frankrike]] ([[Gallia]]), [[Italia|Nord-Italia]] og [[England]] fra [[100-tallet]] til [[400-tallet]] e.Kr.<ref name="SIMEK204-205">Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology'', sidene 204-205</ref> De inskripsjonene som er bevart er omtrent halvparten germanske og en halvpart keltiske. Det germanske og keltiske ordet for «å gi» (på keltisk «å ta») synes å ha gitt navn til ''Gabiæ'' og ''Alagabiæ'', velgjørende gudinner som er nedtegnet fra de nordlige provinsene i Romerriket, og til en del enkeltindivider som ''Ollogabia'', ''Garmangabi'', og ''Friagabi''.<ref>West, Martin Litchfield (2007): [http://books.google.com/books?id=LMtaQ508cs4C&pg=PA132&lpg=PA132&dq=Alagabiae&source=bl&ots=2laUNQ-Asx&sig=W8DzK8r4fHTrKS4iVwRV20XfbNE&hl=en&ei=PVcETLiKL8iQ-Aa4sL2kCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=12&ved=0CFYQ6AEwCw#v=onepage&q=Alagabiae&f=false ''Indo-European poetry and myth''], side 132, fotnote 44</ref> 

I vår tid er innholdet i matronekulten lite kjent, da det ikke finnes andre kilder til forståelse og kunnskap om denne kulten enn inskripsjonene og bildene av «matronene» på steinene, sammen med det faktum at de ofte er funnet i rester og levninger av tempel og kultbygninger. Rundt over 1 100 stykker er blitt bevart for ettertiden.<ref name="SIMEK204-205" /> Reisning av slike matronesteiner i den nedre delen av Rhinen synes å ha begynt innenfor det romerske området i årene [[70]] og [[89]] e.Kr. Kulten tok slutt under [[romersk]]-[[Kristendom|kristne]] og [[Frankerriket|frankisk]]-[[Hedendom|hedenske]] sameksistens som ble etablert sent på 400-tallet etter at byen [[Köln]] kom inn under frankisk herredømme.<ref>Simek, Rudolf (2003): ''Religion und Mythologie der Germanen'', side 13</ref>

Matronekult opptrer også på votivrelieffer og inskripsjoner i andre områder som var okkupert av den romerske hæren, inkludert sørøstlige Gallia, som ''Bibracte'' (se illustrasjon) og også i den romersk-keltiske kulturen i [[Pannonia]] (område som grenset mot [[Donau]] i nord og øst, mot Romerriket i vest og mot [[Dalmatia]] i sør) i form av tilsvarende relieffer og inskripsjoner til ''Nutrices Augustæ'', «August-hjelperne», funnet i det romerske stedet i [[Ptuj]] i [[nedre Styria]] (en tradisjonell region i nordøstlige [[Slovenia]]).<ref>Wigand, K. (1915, 1979): «Die Nutrices Augustae von Poeticio», ''Jahreshrift Österreiches Archäologisches Institut'' '''18''', ss. 118-218; Illustrasjoner og noter ved Susan Scheinberg: «The Bee Maidens of the Homeric Hymn to Hermes», ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''83''' (1979), s. 2.</ref>