Redigerer Matrikkelskyld (avsnitt)

== Historie ==
Matrikkelskylden har sin opprinnelse fra starten av [[1500-tallet]] og ble opprettet for å kunne kreve inn [[skatt]] fra de enkelte [[Grunneiendom|eiendom]]mer. Hver enkelt eiendom ble tildelt en matrikkelskyld, som skulle illustrere eiendommens verdi og avkastning. I prinsippet utgjorde matrikkelskylden ca. 1/6 av årlig avkastning på gården. Matrikkelskylden ble derfor ofte satt til ''huder'', ''kalveskinn'', ''geiteskinn'' osv, alt etter gårdens produksjon. Den kunne også være satt i [[tønne]]r med ''korn'' eller ''fisk''.  Den tildelte skylden ble ført inn i [[matrikkel]]en, derav navnet matrikkelskyld. Matrikkelskylden fungerte også (inntil [[1800-tallet]]) som en slags verditakst ved salg og arveskifte. 

Matrikkelbetegnelse og matrikkelskyld ble revidert flere ganger frem til [[1886]], da ny matrikkellov ble innført. Alle eiendommene i landet ble da samlet verdsatt til 500 000 [[skyldmark]], og hver skyldmark var inndelt i 100 øre. Ut fra dette ble hver enkelt eiendom tildelt matrikkelskyld. Hver [[kommune]] ble inndelt i et antall [[gårdsnummer]] som igjen ble inndelt i [[bruksnummer]] (tidligere [[løpenummer]]). Når en eiendom ble delt, ble det opprettet et nytt bruksnummer under det gårdsnummeret den ble utskilt fra, og også matrikkelskylden ble delt. 

Ved innføringen av «Delingsloven» i [[1980]] forsvant matrikkelskylden.