Redigerer Matklokke (avsnitt)

== Funksjon ==
Matklokka var en bruksgjenstand. Den kalte arbeidsfolk som var i arbeid ute på åker og eng inn til felles måltid i folkestua. På de store gårdene var avstandene store og matklokka signaliserte dagens ulike arbeidsøkter, måltider og hvile. De som arbeidet på gården hadde måltidene som en del av lønna. Maten ble servert i ''folkestua''; dette var gjerne et eget rom, atskilt fra der bonden og familien hans spiste.

Klokkene ble vanligvis bare brukt i sommerhalvåret når det ble arbeidet på jordene. Om vinteren var arbeidsstokken mindre og arbeidet foregikk enten i eller nær ved gårdstunet, eller i skogen. På skogsarbeid hadde de med seg mat.

At klokkene betydde noe for eierne av gårdene er tydelig ut fra hvordan klokketårnene er dekorert og fremhevet. De markerer rikdom og status, og den makt storbøndene hadde over gårdsarbeiderne. Alle måtte underordne seg matklokka.

Omkring 1950 tok bruken av matklokka slutt. Det ble færre jordbruksarbeidere, flere traktorer, og de som ble igjen på gårdene hadde egen klokke på armen - [[armbåndsur]] - og holdt seg med kosten selv.

De eldste matklokkene en har registrert går tilbake til siste halvdel av 1700-tallet. Fra 1830-tallet ble de et vanlig fenomen på storgårdene på Østlandet og i Trøndelag. 
<ref>https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/07-landbruk-og-mat/jordbruk/miljotiltak/matklokketarn-pa-hedmarken.pdf s.9</ref>  <ref>Jan Horgen: Buklokker, matklokker, villingklokker. Nes Romerike. Rapport fra buklokkegistreringa til Raumnes historielag 1981 -84. </ref>