Redigerer Matilda av Flandern (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:Pictures of English History Plate XV - Queen Matilda and Her Tapestry.jpg|thumb|Matilda  vever veggteppe, illustrasjon fra 1868.]]
Matilda, eller Maud som hun også ble kalt, fra [[gammelfransk]] Mahaut, som Matilda er en latinisert utgave av,<ref> [https://www.etymonline.com/word/Maud «Maud»], [https://www.etymonline.com/word/Matilda «Matilda»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> var datter av grev [[Boudewijn V av Flandern]] og [[Adelheid av Frankrike]], datter av kong [[Robert II av Frankrike]].<ref>Schwennicke, Detlev (1984): ''Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten'', Neue Folge, bind II, Marburg, Tyskland: J. A. Stargardt, Tafeln 5, 11, 81</ref> Hennes hjemland [[Flandern]] var et grevskap nord for [[Frankrike]], omtrentlig der hvor dagens Belgia nå ligger. Hennes tipp-tipp-tipp-oldefar på farssiden hadde giftet seg med Ælfthryth, den yngste datteren til kong [[Alfred den store]], [[Liste over konger av Wessex|konge av Wessex]] i England, og hun kom således fra edel slekt.<ref name="Abernethy">Abernethy, Susan (10. mai 2012): [https://thefreelancehistorywriter.com/2012/05/10/matilda-of-flanders-queen-of-england-and-duchess-of-normandy/ «Matilda of Flanders, Queen of England and Duchess of Normandy»], ''The Freelance History Writer''</ref> 

Grunnet Flandern strategiske posisjon i Europa, hennes fars rikdom og hennes høy rang, var Matilda meget ettertraktet som brud. En [[legende]] hevder at da hun var mellom 15 og 18 år sendte kong [[Edvard Bekjenneren]] i England en ambassadør til Flandern. Hans navn var Brihtric Mau, sønn av Algar, en rik angelsaksisk landeier, og da de tilbrakte tid sammen ble Matilda forelsket i den høye og blonde sendebudet. Uten å si noe til sine foreldre sendte hun bud at var villig å gifte seg med ham, til tross for at han var under henne i byrd. Han avslo tilbudet.<ref name="Abernethy"/><ref> [http://www.1066.co.nz/Mosaic%20DVD/text/people/brihtric.htm «Brihtric Meaw - Snaw»]</ref> Uansett sannheten i dette, år senere da hun var blitt Englands dronning skal hun ha benyttet seg av sin autoritet til å få Brihtrics eiendommer konfiskert og kastet ham i fengsel hvor han døde. Det er mulig at en populær og kanskje ikke helt sann historie om et hevnmotiv er blitt knyttet til det faktum at mange angelsaksiske adelsmenn mistet sine landområder og ellers led en hard skjebne etter 1066.<ref>Freeman, Edward Augustus (1871): ''The History of the Norman Conquest of England'', bind IV, Oxford: Clarendon Press, s. 761-764</ref> Brihtric Mau er nedtegnet i [[Domesday Book]] for 1086, men den eldste versjonen av denne fortellingen er gitt av en anonym fortsetter av Wace, skrevet så langt unna i tid som under styret til [[Henrik III av England]], og inneholder minst historisk anakronisme.<ref>Ellis, Henry bibliothecarius (1833): [https://books.google.no/books?id=LedOAAAAcAAJ&pg=PA55&lpg=PA55&dq=Continuator+of+Wace&source=bl&ots=Ui2H7N6Ktm&sig=Hgg6G_94TZ9V6WLeVMhlobdQxNI&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiqlPSKqrrXAhWHZFAKHXjtCoQQ6AEIMTAB#v=onepage&q=Continuator%20of%20Wace&f=false ''A General Introduction to Domesday Book''], G. Eyret A. Spottiswood, s. 55</ref>

I henhold til en annen legendarisk fortelling, skrevet omtrentlig to hundre år senere, hadde den normanniske hertug Vilhelm Bastarden (senere kalt Erobreren) sendt sine representanter med ekteskapstilbud til Matilda, men hun var altfor edel byrd til at hun kunne gifte seg med en bastard (= utenfor ekteskap).<ref> Matildas nedstammet fra [[Karl den store]] og hadde mange kongelige slektninger, hennes nærmeste var hennes bestefar [[Robert II av Frankrike]]. Hun var niese av kong [[Henrik I av Frankrike]], som var Vilhelms [[Føydalisme|føydale]] overherre. Som et medlem av aristokratiet var hun nært beslektet med mange av kongefamiliene i Europa. Å bli gift med et medlem av den franske kongefamilien, [[karolingerne]], var å gifte seg oppover for en adelsmann av Vilhelms type. I tillegg nedstammet hun fra den angelsaksiske kong [[Alfred den store]] ved hans datter Ælfthryth som ble gift med grev [[Arnulf I av Flandern]]. Se Hilton (2010): ''Queen Consort'', s. 17; Le Jan, Régine (2002): «Continuity and Change in the Tenth-Century Nobility» i: Duggan, Anne J., red.: ''Nobles and Nobility in Medieval Europe: Concepts, Origins, Transformations'', Woodbridge: Boydell Press, s. 56, n. 14, 57; Wareham, A. (2005): ''Lords and Communities in Early Medieval East Anglia'', Boydell Press, s. 3.</ref> Etter å ha fått høre dette svaret red Vilhelm fra Normandie og til [[Brugge]], fant Matilda på vei til kirken, trakk henne ned fra hesten hennes ved hennes lange fletter, kastet henne overende i gaten foran hennes forskremte følge og red avsted.<ref name="rsb">Brown, Rebecca Starr (12. april 2017): [https://rebeccastarrbrown.com/2017/04/12/the-truth-about-the-rough-wooing-of-matilda-of-flanders/ «The Truth About the “Rough Wooing” of Matilda of Flanders»], ''RSB''</ref>

En annen versjon av denne fortellingen hevdet at Vilhelm red til hennes fars hus i [[Lille]], trakk henne ned på gulvet, igjen ved hennes fletter, og slo henne for han dro. Boudewijn ble opprørt, men før de trakk sverd, avgjorde Matilda saken<ref>Hilliam, Paul (2005): ''William the Conqueror: First Norman King of England'', NY: Rosen Publishing Group, ISBN 1-4042-0166-1, s. 20</ref> ved å slå fast at hun ikke ville gifte seg med noen andre enn Vilhelm;<ref name="rsb"/><ref>Hilton (2010), s. 17</ref> selv ikke et pavelig forbud av pave [[leo IX]] ved kirkemøte i Reims på grunnlag av blodsslektskap fikk henne ikke til å ombestemme seg. Vilhelm og Matilda ble gift etter en forsinkelse en gang rundt 1051-1052.<ref>Keats-Rohan, K.S.B. (1999): ''Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066–1166'', bind I, Domesday Book, Woodbridge: The Boydell Press, s. 495</ref> En pavelig dispensasjon kom endelig i 1059 fra pave [[Nicolaus II]].<ref>Hilton (2010), s. 18</ref> [[Lanfranc]], som på dette tidspunktet var [[prior]] ved klosteret Bec, forhandlet med Roma og dispensasjon kom først i stand da Vilhelm og Matilda hadde sagt seg villige til bygge to kirker som bot.<ref>Bates, David (1982): ''Normandy before 1066'', London; New York: Longman, s. 199</ref>

=== Hertuginne av Normandie ===
[[Fil:Luxembourg - La Reine Mathilde.jpg|thumb|right|Statue av Matilda av Flandern, en av tjue ''Reines de France et Femmes illustres'' (Dronninger av Frankrike og berømte kvinner) i [[Luxembourghagen]] i [[Paris]], av Carle Elshoecht (1850)]]
[[Fil:Queen Matilda's grave in the Women's Abbey at Caen.jpg|thumb|right|Graven til Matilda av Flanders ved Abbaye aux Dames i Caen]]
[[Fil:Church of Saint-Étienne interior (2).jpg|thumb|right|Graven til kong Vilhelm ved Abbaye-aux-Hommes, Caen]]
Da Vilhelm drev forberedelser til å invadere England, utstyrte Matilda et skip kalt «Mora» av egne midler som hun ga ham.<ref> Houts, Elisabeth van (1988): «The Ship List of William the Conqueror», ''Anglo-Norman Studies X; Proceedings of the Battle Conference 1987'', UK: Boydell Press, Woodbridge, s. 166</ref> I sitt fravær ga Vilhelm autoritet til Matilda til å styre Normandie, og administrerte hertugdømmet uten problemer i navnet på sin fjortenårige sønn.<ref> Hilton (2010), s. 31-32.</ref> 

Etter at England var erobret og Vilhelm var blitt konge, tok det mer enn et år før Matilda besøkte landet på andre siden av [[Den engelske kanal]].<ref> Honeycutt (2003), s. 50.</ref> Til tross for å ha blitt kronet som dronning, tilbrakte hun det meste av sin tid i Normandie, styrte hertugdømmet, støttet sin brors interesser i Flandern, og finansierte religiøse hus der. Kun en av hennes barn ble født i England; [[Henrik I av England|Henrik]] ble født i [[Yorkshire]] da Matilda fulgte sin ektemann under [[massakrene i Nord-England]].<ref> Hilton (2010), s. 35.</ref>

=== Dronning av England ===
Matilda ble kronet den 11. mai 1068 i Westminster under [[pinse]]høytiden. Seremonien ble ledet av erkebiskopen av York. Tre nye fraser ble tatt med for å understreke dronningens viktighet; dronningen var guddommelig plassert av Gud, delte den kongelige makt, og velsignet sitt folk ved sin makt og dyd.<ref> Hilton (2010), s. 33.</ref><ref> Honeycutt (2003), s. 51.</ref>

I mange år har det vært spekulert om hun hadde noe med skapelsen av [[Bayeux-teppet]] å gjøre, et 70 meter langt brodert veggteppe som visuelt fortalte historien om invasjonen i [[1066]]. Teppet ble vanligvis kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i [[Frankrike]], men historikerne har ikke funnet bevise for dette. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror [[Odo av Bayeux|Odo]], biskop av [[Bayeux]], og ble gjort av angelsaksiske kunsthåndverkere i [[Kent]].<ref> Norton, Christopher (2001): ''Archbishop Thomas of Bayeux and the Norman Cathedral at York'', York: Borthwick Institute of Historical Research, University of York, s. 3</ref>

Matilda fødte ni eller ti barn. Det er antatt at han var trofast til henne og aldri avlet barn utenfor deres ekteskap. Til tross for hennes kongelige plikter var Matilda dypt engasjert i sine barns velvære. Alle var kjent for å være særdeles godt utdannet. Hennes døtre fikk også utdannelse og lærte å lese latin ved klosteret Sainte-Trinité i [[Caen]], et hus som var grunnlagt av Matilda og Vilhelm som betingelse for at deres ekteskap ble godtatt av kirken.<ref> Hilton (2010), s. 29.</ref> For sine sønners utdannelse sikret hun seg [[Lanfranc]], prior ved klosteret i Bec, og fra 1070 erkebiskop av Canterbury. Hun var en ivrig tilhenger av Lanfranc, og både hun selv som Vilhelm godkjente erkebiskopen drivkraft til å revitalisere kirken.<ref> Hilton (2010), s. 37.</ref>

Vilhelm hadde en annen holdning til sønner, og holdt dem i stramme tøyler. I 1077 gjorde [[Robert Curthose]] opprør mot sin far. Vilhelm mislikte sønnens arrogante personlighet mens Matilda elsket sin sønn uansett. Han ble rasende da han oppdaget at Matilda hadde sendt store pengesummer til deres landsforviste sønn etter at han hadde ført hær mot sønnen og møt ham i slag i januar 1079.<ref>[https://epistolae.ccnmtl.columbia.edu/woman/18.html «Matilda of Flanders, duchess of Normandy, queen of England»] {{Wayback|url=https://epistolae.ccnmtl.columbia.edu/woman/18.html |date=20170202004853 }}, ''Epistolae'', Columbia University</ref> Hun formidlet en fredsavtale og en forsoning mellom far og sønn i påsken 1080, men det varte så lenge hun levde. Etter 1083 synes det som om Robert forlot hoffet og reiste rundt i flere år i Frankrike, Tyskland og Flandern fra til faren døde i 1087.

Hun sto som gudmor for [[Edith av Skottland|Edith]], en datter av kong [[Malcolm III av Skottland]], antagelig i 1080. Under dåpen ble det hevdet at barnet trakk i Matildas hodekledning, og dette ble sett på som et varsel for at barnet en gang ville bli dronning.<ref> Honeycutt (2003), s. 10.</ref> Da Edith senere ble dronning av England som ektefelle til Matildas sønn [[Henrik I av England]] synes denne anekdoten å ha oppstått med fasiten ved hånden. Hennes sønn Robert Curthose sto som gudfar ved samme anledning.

Matilda ble syk i løpet av sommeren 1083 og døde i november 1083. Hennes ektemann var tilstede for hennes siste bekjennelse.<ref> Hilton (2010), s. 39.</ref> Hun var 52 år da hun døde. Det er uklart hva dødsårsaken, muligens kun resultatet av et langt liv, men også mulig at hun ble smittet av en [[pest]] som var virksom på denne tiden.<ref name="Abernethy"/> Vilhelm døde fire år senere i 1087. I motsetning den faste forestillingen at hun ble gravlagt ved klosteret Saint-Étienne (l'Abbaye-aux-Hommes) i Caen, hvor Vilhelm til sist ble gravlagt, er hennes grav i nonneklosteret l'Abbaye aux Dames rett ved. Av særlig interesse er hennes gravstein fra slutten av 1000-tallet, en slank, svart stein dekorert med hennes gravskrift, og markerer hennes grav ved enden av kirken. I kontrast ble gravsteinen for graven til Vilhelms grav erstattet på begynnelsen av 1800-tallet.<ref> [https://www.findagrave.com/memorial/8375320/Matilda-of-Flanders «Matilda of Flanders»], [https://www.findagrave.com/memorial/1948/William%20the%20Conqueror «William the Conqueror»], ''Find a Grave''</ref>