Redigerer Mathieu Kérékou (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Kérékou stammet fra den nordlige del av det den gang franske Dahomey. Han trådte inn i den franske hær og fikk gå militære skoler i [[Senegal]] og i det senere [[Mali]].

I 1961 vekslet han over til det nå uavhengige Dahomey og ble [[Coutoucou Hubert Maga|Hubert Maga]]s adjutant. I desember 1967 deltok han i yngre offiserers militærkupp under ledelse av [[Iropa Maurice Kouandété|Maurice Kouandété]] mot general [[Christophe Soglo]].{{Tr}}

Fra 1968 til 1970 studerte han ved et militærakademi i Frankrike, og deretter ble han stedfortredende stabssjef for hjemlandets hær.{{Tr}}

=== President 1972 til 1991 ===
Den 26. oktober 1972 foretok major Kérékou et statskupp mot president [[Justin Ahomadegbé-Tomêtin]]. Ahomadegbé-Tomêtin og de to andre medlemmer av presidentrådet, ved siden av Maga også eks-president [[Sourou-Migan Apithy]], ble holdt fengslet til 1981.

Kérékou utropte seg selv til president og regjerte sitt land med en [[marxistisk-leninistisk]] ideologi. Han ville gjøre Benin til ''det afrikanske Cuba''.{{Tr}} I 1974 ble han også formann for politbyrået. Det lyktes ham å gjenopprette den etter selvstendighetene haltende sivile orden. I sin embedstid falt også navneskiftet fra Dahomey til Benin i desember 1975. Som enhetsparti grunnla han ''Parti de la révolution populaire du Bénin''.{{Tr}}

Frem til hans maktovertakelse hadde Benin rukket å ha ni statsoverhoder, med tildels svært korte embedsperioder. Men Kérékou kunne regjere sammenhengende i mer enn 18 år. I 1979, 1984 og 1989 ble han gjenvalgt til embedet etter [[ettpartistat]]ens betingelser.

Etter påtrykk fra utenlandske investorer og donorer og på bakgrunn av de voksende innenrikspolitiske spenningene, oppgav Kérékou den marxistisk-leninistiske ideologien og innførte et flerpartisystem.{{Tr}} Dessuten gikk Østblokken i oppløsning, og dermed mistet han sentrale støttespillere.

Et provisorisk råd bestående av tidligere presidenter skjøv Kérékou til side ved at han som statsminister ble gitt den tidligere [[verdensbanken|verdensbank]]direktør [[Nicéphore Dieudonné Soglo]].{{Tr}} Ved valget i mars 1991 tapte Kérékou med rundt 32 % av stemmene mot Soglo, som avløste ham som president 4. mars 1991. Kérékou ble innrømmet politisk immunitet for alle sine embedshandlinger som president.{{Tr}}

=== President 1996 til 2006 ===
I valget den 18. mars 1996 klarte Kérékou å vende tilbake til makten med 52,49 % av stemmene i annen valgomgang mot Nicéphore Dieudonné Soglo.{{Tr}} Han ble gjenvalgt i 2001, nå i annen valgomgang den 22. mars 2001, med 84,06 %, skjønt det var da en boikott av valget fra en del opposisjonen.{{Tr}} I motsetning til sin første tid ved makten var han nå en drivkraft for liberal økonomisk politikk.{{Tr}} Han pleiet gode forbindelser med den vestlige verden. Omstendighetene rundt gjenvalget i 2001 ble imidlertid gransket rettslig i USA. Det californiske selskapet Titan Corporation aksepterte en pengestraff på 28,5 millioner [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] for lovstridig støtte til Kérékous valgkamp med 2,1 millioner dollar.{{Tr}}

Den 11. juli 2005 gjorde han der klart at han ikke aktet å gå inn for en forfatningsendring som kunne muliggjort hans gjenvalg.{{Tr}} Dermed stilte han ikke til gjenvalg i mars 2006. Forfatningen fastslo at ingen kandidat fikk være eldre enn 70 år, og at man bare kunne sitte i to perioder som president. Han ble dermed avløst i 2006 av [[Yayi Boni|Thomas Yayi Boni]].

=== Privat ===
I september 1980 konverterte Kérékou etter et besøk til [[Libya]] til [[islam]] og endret sitt navn fra Mathieu til Achmed. Med tidens løp gikk han tilbake til Mathieu og ble også vekkelseskristen.{{Tr}}