Redigerer Matematikk i norsk skole (avsnitt)

==Historie==
Matematikk har vært undervist i norsk skole i flere hundre år. Den første gangen matematikkfaget ble nevnt var i leseplanene fra 1604. De emnene som skulle undervises da var de fire regneartene, [[brøk]], [[ligning (matematikk)|ligninger]] med en ukjent og grunnlaget for [[geometri]]en.<ref>Frøyland, 1965, s. 3</ref>

I 1739 kom den første skoleloven i [[Norge]] – den såkalte ''forordningen for skolene på landet'' – og denne loven sa at i alle skolene i [[Danmark]] og Norge skulle barna undervises i [[kristendom]], lesing, skriving og regning. I 1827 kom [[Lov om almueskolevæsenet|loven om allmueskolene på landet]], og i 1860 ble fast skole innført som den regulære ordningen. Noen år senere ble det første realgymnaset opprettet, og matematikken som fag ble ytterligere styrket.

Den første normalplanen for skolene på landet ble utgitt av [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] i 1890.<ref>Dokka, 1988, s. 99</ref> Denne planen ble avløst av normalplanen for landsfolkeskolen i 1922 og normalplanen for byfolkeskolen i 1925. Nå var fagplanene blitt betydelig styrket, og i planen for matematikk ble det understreket at [[tall]]ene skulle anskueliggjøres for de yngste barna. Dette skulle en gjøre ved hjelp av steiner, knapper, pinner og lignende. [[Kuleramme]]n skulle også bli brukt for å fortroliggjøre barna med tallene.

I [[Normalplanen av 1939]] ble matematikkfaget redusert, og nå var det fokus på regning som et ferdighetsfag. I faget skulle barna lære å løse oppgaver som de fikk bruk for i dagliglivet på en rask og sikker måte. Planen ga også en omfattende konkretisering av hvordan oppgavene kunne gis en praktisk tilknytning. Planen for 1939 var preget av det såkalte ''arbeidsskoleprinsippet'', og i matematikkfaget ga det utslag i at barna skulle gjennomføre mye selvstendig arbeid. De måtte også få oppgaver som krever handling.

Normalplanen av 1939 ble en plan som preget norsk skole i flere tiår, og hvis en ser bort fra forsøksplanene på 1960-tallet, ble ikke planen byttet ut før den nye [[Mønsterplan for grunnskolen (1974)|mønsterplanen i 1974]]. Denne mønsterplanen kom først med en midlertidig utgave i 1971, og her fikk for alvor den såkalte «moderne» matematikken sitt inntog i norsk skole. En sentral del av dette var at barna skulle lære [[mengdelære]]. Den moderne matematikken ble sterkt kritisert, og da den endelige planen kom i 1974 var det meste av mengdelæren forsvunnet.

I [[Mønsterplanen av 1987]] (ofte kalt M87) var [[problemløsing]] et sentralt moment i matematikkfaget. Matematikken skulle brukes som et verktøy til å løse praktiske oppgaver i et samfunn som stilte andre krav og som hadde andre tekniske hjelpemidler enn tidligere. Arbeidet i matematikk skulle også bygge på og videreutvikle elevenes kreative og skapende evner.

Den neste norske skolereformen for grunnskolen var [[Reform 97]] ([[1997]]), og da var grunnskolen også blitt 10-årig. Barna skulle nå begynne på skolen det året de fylte 6 år. I Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (ofte kalt L97) var ''matematikk i dagliglivet'' et nytt hovedemne i matematikkfaget. Fokus her var at en skulle ta utgangspunkt i problemer og situasjoner fra dagliglivet og la elevene utforske og oppdage matematikken. En sentral arbeidsmåte var [[prosjektarbeid]]. Matematikkplanen i L97 la større vekt på [[matematikkens historie]] enn noen tidligere plan.