Redigerer
Massespektrometri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Early Mass Spectrometer (replica).jpg|miniatyr|Kopi av [[Joseph John Thomson|J.J. Thomsons]] tredje massespektrometer]] I 1886 observerte [[Eugen Goldstein]] stråler i [[gassutladning]] under lavt trykk som gikk bort fra [[Anode|anoden]] og gjennom kanaler i en perforert [[katode]], motsatt retning av negativt ladede [[Katodestråle|katodestråler]] (som beveger seg fra katode til anode). Goldstein kalte disse positivt ladede anodestrålene "Kanalstrahlen"; standard oversettelsen av dette begrepet til engelsk er "canal rays". [[Wilhelm Wien]] fant at sterke elektriske eller magnetiske felt avbøyde kanalstrålene og konstruerte i 1899 en enhet med vinkelrette elektriske og magnetiske felt som skilte de positive strålene i henhold til forholdet mellom ladning og masse (''Q/m''). Wien fant at forholdet mellom ladning og masse var avhengig av naturen til gassen i utløpsrøret. Den engelske forskeren [[Joseph John Thomson|J. J. Thomson]] forbedret senere Wien-arbeidet ved å redusere trykket for å lage massespektrografen. [[Fil:Alpha calutron tank.jpg|venstre|miniatyr|Calutron massespektrometre ble brukt i [[Manhattanprosjektet]] for uranberikelse.]] Ordet ''spektrograf'' var blitt en del av det internasjonale vitenskapelige ordforrådet innen 1884.<ref>{{Kilde www|url=http://dev.m-w.com/dictionary/spectrograph|tittel=Definition of spectrograph|besøksdato=13.06.2008|forlag=Merriam Webster}}{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://ebook.rsc.org/?DOI=10.1039/9781847551306|tittel=Mass Spectrometry: A Foundation Course|dato=2007|utgiver=Royal Society of Chemistry|isbn=978-0-85404-609-6|utgivelsessted=Cambridge|språk=en|doi=10.1039/9781847551306}}</ref> Tidlige spektrometriinnstrumenter som målte masse-til-ladnings-forholdet til ioner ble kalt massespektrografier som besto av instrumenter som registrerte et spektrum av masseverdier på en fotografisk plate.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Francis Aston and the mass spectrograph|publikasjon=Journal of the Chemical Society, Dalton Transactions|doi=10.1039/a804629h|url=http://xlink.rsc.org/?DOI=a804629h|dato=1998|fornavn=Gordon|etternavn=Squires|serie=23|sider=3893–3900|besøksdato=2021-05-24}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Francis William Aston: The Man Behind the Mass Spectrograph|publikasjon=European Journal of Mass Spectrometry|doi=10.1255/ejms.878|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1255/ejms.878|dato=Juni 2007|fornavn=Kevin M.|etternavn=Downard|serie=3|språk=en|bind=13|sider=177–190|issn=1469-0667|besøksdato=2021-05-24}}</ref> Et ''massespektroskop'' ligner et ''massespektrograf'', bortsett fra at ionestrålen er rettet mot en fosforskjerm.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/RaysOfPositiveElectricity|tittel=Rays Of Positive Electricity|etternavn=Sir J. J. Thomson|fornavn=O. M.|dato=1913|språk=engelsk}}</ref> En massespektroskopkonfigurasjon ble brukt i tidlige instrumenter når det var ønskelig at effekten av justeringer raskt ble observert. Når instrumentet var riktig justert, ble en fotografisk plate satt inn og eksponert. Begrepet massespektroskop fortsatte å bli brukt selv om direkte belysning av en fosforsikt ble erstattet av indirekte målinger med et [[oscilloskop]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Mass Spectroscope for Analysis in the Low Mass Range|publikasjon=Review of Scientific Instruments|doi=10.1063/1.1740998|url=http://aip.scitation.org/doi/10.1063/1.1740998|dato=August 1947|fornavn=William|etternavn=Siri|serie=8|språk=en|bind=18|sider=540–545|issn=0034-6748|besøksdato=2021-05-24}}</ref> Bruken av begrepet massespektroskopi frarådes nå på grunn av muligheten for forveksling med [[Spektroskopi|lysspektroskopi]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Standard definitions of terms relating to mass spectrometry|publikasjon=Journal of the American Society for Mass Spectrometry|doi=10.1016/1044-0305(91)80025-3|url=http://dx.doi.org/10.1016/1044-0305(91)80025-3|dato=August 1991|fornavn=Phil|etternavn=Price|serie=4|bind=2|sider=336–348|issn=1044-0305|besøksdato=2021-05-24}}</ref> Massespektrometri forkortes ofte som MS.<ref name=":0" /> Moderne teknikker for massespektrometri ble utviklet av [[Arthur Jeffrey Dempster]] og [[Francis William Aston|F.W. Aston]] i henholdsvis 1918 og 1919. [[Sektormassespektrometri|Sektormassespektrometere]] kjent som [[calutron]] ble utviklet av [[Ernest Lawrence|Ernest O. Lawrence]] og brukt til å skille isotopene av [[uran]] under [[Manhattanprosjektet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Uranium Bomb, the Calutron, and the Space-Charge Problem|publikasjon=Physics Today|doi=10.1063/1.1995747|url=http://physicstoday.scitation.org/doi/10.1063/1.1995747|dato=Mai 2005|fornavn=William E.|etternavn=Parkins|serie=5|språk=en|bind=58|sider=45–51|issn=0031-9228|besøksdato=2021-05-24}}</ref> Calutron massespektrometre ble brukt til uranberikelse ved [[Oak Ridge (Tennessee)|Oak Ridge, Tennessee]] [[Y-12 National Security Complex|Y-12-anlegget]] som ble etablert under [[andre verdenskrig]]. I 1989 ble halvparten av [[Nobelprisen i fysikk]] tildelt [[Hans Georg Dehmelt|Hans Dehmelt]] og [[Wolfgang Paul]] for utviklingen av ionefangerteknikken på 1950- og 1960-tallet. I 2002 ble [[Nobelprisen i kjemi]] tildelt [[John B. Fenn|John Bennett Fenn]] for utvikling av [[Elektronsprayionisering|elektrosprayionisering]] (ESI) og [[Koichi Tanaka]] for utvikling av [[myk laser desorpsjon]] (SLD) og deres anvendelse på ionisering av biologiske makromolekyler, spesielt [[Protein|proteiner]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/2002/popular-information/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 2002|besøksdato=2021-05-24|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon