Redigerer Massakren i Paris i 1961 (avsnitt)

==Forløp==
Maurice Papon, politisjef i Paris, innførte 5. oktober 1961 portforbud hver kveld fra 20:30. Portforbudet gjaldt bare «algeriske muslimske arbeidere», «franske muslimer» og «franske muslimer fra Algerie», som Papon formulerte det. Hensikten med portforbudet var å begrense FLNs virksomhet.<ref name=":5" /> FLN appellerte til boikott av portforbudet kvelden 17. oktober. Demonstrasjonen var ikke godkjent av politiet.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Papon hadde omkring {{formatnum:7000}} politimenn og 1&nbsp;400 [[Compagnies républicaines de sécurité|sikkerhetsstyrker (CSR)]] til disposisjon for å hindre demonstrasjonen. Politiet sperret broer, metrostasjoner, jernbanestasjoner og andre knutepunkter.<ref>Jean-Luc Einaudi: ''La bataille de Paris: 17 octobre 1961'', 1991, ISBN 2-02-013547-7</ref> Deltakere i demonstrasjonen kom fra blant annet [[Nanterre]] og [[Gennevilliers]] i utkanten av Paris.<ref name=":9" /> Det er anslått at omtrent 25&nbsp;000-40&nbsp;000 algeriere deltok i organiserte demonstrasjoner.<ref name=":4" /><ref name=":5" /> Omkring {{formatnum:4000}}–{{formatnum:5000}} gikk i demonstrasjonstog på [[Grands Boulevards]] før de ble stanset av politiet ved [[Opéra Garnier|operaen]] og trakk seg tilbake mot Rex Cinema («Le Grand Rex») der politiet skjøt med skarpe skudd og drepte flere. Ved [[Pont de Neuilly]], som forbinder sentrum med forstedene, skjøt politi og sikkerhetsstyrker med skarpt mot folkemengden og drepte flere. Drapene skjedde flere steder i byen (inkludert i [[Palais des sports]] der mange var internert), over flere dager og noen av likene skal ha blitt kastet i [[Seinen]].<ref name=":5" /> En del av dødsfallene skal ha blitt kamuflert som hjertefeil. Papon skal også ha gitt ordre om å plante våpen på de døde algerierne for å legitimere voldsbruken. Ved Rex kino ble en tilfeldig kinogjest slått ihjel av politiet. Politiet skal også brukt [[maskingevær]] montert på stativ.<ref name=":10">House, J., & MacMaster, N. (2008). Time to move on: A reply to Jean-Paul Brunet. ''The Historical Journal,'' 51(1), 205-214.</ref>
[[File:Paris manifestations 17 oct 61.png|thumb|upright=1.7|Franskspråklig kartskisse over hendelsene (basert på Jean-Paul Brunets og Jim House/Neil MacMasters forskning). <small>Skyting og annen vold markert med ring; demonstrasjonstog markert med svart strek og pil; interneringssenter markert med firkant.</small>]]
11&nbsp;538 ble anholdt og internert samme kveld.<ref name=":5" /> I alt 14&nbsp;000 ble arrestert og fraktet til interneringssentre i løpet av 17. oktober og de følgende dagene.<ref name=":3" /> Noen av de internerte ble overført til leirer i Algerie (trolig ble flere hundre deportert<ref name=":9" />), andre ble sluppet fri.<ref name=":5" /> En del av de internerte innledet [[sultestreik]] i protest.<ref name=":4" /> 

En protestmarkering mot den høyreekstreme terrororganisasjonen [[Organisation de l’armée secrète]] (OAS) ble arrangert av venstreorienterte grupper 8. februar 1962. Politiet i Paris, under ledelse av Papon, angrep demonstrantene, og de søkte tilflukt i [[Métro de Paris|metrostasjonen]] [[Charonne (Paris Metro)|Charonne]]. Politiet kastet tunge jernplater ned i stasjonen, og åtte personer ble drept. Generalstreiken 13. februar til minne om de døde fra Charonne var den største politiske markeringen i Paris siden 1934.<ref name=":5" /> Flere hundre tusen deltok i begravelsen for de døde fra Charonne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Charonne et le 17 octobre enfin réunis|avis=L'Humanité|url=http://www.humanite.fr/node/344449|besøksdato=2017-05-25|dato=2006-02-11|språk=fr}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Charonne, passé au scalpel de l'historien|avis=L'Humanité|url=http://www.humanite.fr/node/344097|besøksdato=2017-05-25|dato=2006-02-07|språk=fr}}</ref> De samme politimennene som deltok 17. oktober deltok ifølge forskningen 8. februar, og til dels ble samme metodene brukt for å skjule hva som egentlig hadde skjedd.<ref name=":10" />