Redigerer
Massachusetts
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Forskjellige [[algonkinere|algonkinske]] stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde [[massachusettene]]. Området nær [[Vermont]] og [[New Hampshire]]-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til [[pennacook]]-stammen. [[Cape Cod]], [[Nantucket]], [[Marthas Vineyard]] og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til [[wampanoag]] som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede [[nauset]]-stammen. Mye av de sentrale delene og [[Connecticut-elven]]s dal var hjemmet til de løst organiserte [[nipmuc]]-folkene. [[Berkshires]] var hjemmet til både [[pocomtuc]]- og [[mahican]]-stammene. Utflyttede [[narragansett]] og [[mohegan]] fra henholdsvis [[Rhode Island]] og [[Connecticut]] var også til stede. [[Massachusetts Bay-kolonien]] ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» med referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (på grensen til [[Milton (Massachusetts)|Milton]] og [[Canton (Massachusetts)|Canton]], rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til [[John Smith av Jamestown|kaptein John Smith]] i [[1614]]. [[Pilegrimene]] fra [[Humber]]-regionen i [[England]] etablerte sin bosetning ved [[Plymouth (Massachusetts)|Plymouth]] i [[1620]], da de ankom på [[Mayflower]]. Frem til [[1691]] da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og [[kolonien Plymouth]] separate kolonier. === Massachusetts Bay Colony-perioden (1629–1686) === Pilegrimene ble snart fulgt av [[puritanere]] fra [[Themsen]]-regionen i [[England]] som etablerte [[Massachusetts Bay-kolonien]]. Selv om puritanerne kom til Massachusetts på leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn sin egen. Folk som [[Anne Hutchinson]], [[Roger Williams]] og [[Thomas Hooker]] forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien [[Rhode Island]] og Hooker grunnla [[Connecticut]]. [[Kong Filips krig]] ([[1675]]–[[1676]]), den blodigste [[indianerkrigene|indianerkrigen]] i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i [[Pioneer Valley]] og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige [[New England]] å komme seg fra krigens ettervirkninger. === Provinsen New England (1686–1692) === I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da [[Joseph Dudley]] ble president av New England under en kommisjon etablert av kong [[Jakob II av England|Jakob II]]. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til [[Edmund Andros]] ankom for å bli den kongelige guvernøren i [[New England Dominion]]. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd. Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronbestigelsen til [[Den ærerike revolusjon|William og Maria]] ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på [[Castle Island]] og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i [[Virginia]] (1692–98). === Den kongelige kolonien Massachusetts (1692–1774) === Betydelige guvernører i denne perioden var [[Thomas Hutchinson]], [[Francis Bernard]] og [[Thomas Gage]]. Gage var den siste [[det britiske imperiet|britiske]] guvernøren i Massachusetts. === Revolusjonstidens Massachusetts (1760–1780-årene) === Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang [[den amerikanske revolusjon]]. [[9. februar]] [[1775]] erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien. [[5. mars]] [[1770]] ble [[afro-amerikanere]]n [[Crispus Attucks]] fra [[Framingham (Massachusetts)|Framingham]] drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som [[Boston-massakren]]. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen. Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert [[slagene ved Lexington og Concord]] (hvor det berømte ''[[skuddet som ble hørt verden rundt]]'' ble avfyrt), [[slaget ved Bunker Hill]] og [[beleiringen av Boston]]. === Commonwealth of Massachusetts (1780–''i dag'') === [[Fil:Mill Building (now museum), Lowell, Massachusetts.JPG|miniatyr|Boott Mills, tekstilfabrikk, nå museum i [[Lowell]].]] En konstitusjonell konvensjon trakk opp en [[konstitusjon]] som ble skrevet hovedsakelig av [[John Adams]], og folket ratifiserte den [[15. juni]] [[1780]]. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. [[John Hancock]] ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts. [[6. februar]] [[1788]] ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte [[Amerikas forente staters konstitusjon]]. [[15. mars]] [[1820]] ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten i [[USA|Amerikas forente stater]]. I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundt [[Springfield (Massachusetts)|Springfield]] produserte verktøy og papir. <ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History'', s. 129 og 211</ref> Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene, kanaldriften og senere jernbanedriften med energi.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History'', s. 202</ref> I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History''</ref>, først fra [[Irland]]<ref>Peter Stevens:[http://www.bostonirish.com/commentary/it-was-bitter-cup-tea-then-and-same-true-today It was a Bitter Cup of Tea Then, and the Same is True Today] Boston Irish Reporter, 6. mai 2011 hentet 8. august 2012</ref>, senere også fra land som [[Canada]] (Quebec), [[Polen]]<ref>[http://www.rootsweb.ancestry.com/~mapgsm/history_of_poles_in_massachusetts.htm Poles in Massachusetts] {{Wayback|url=http://www.rootsweb.ancestry.com/~mapgsm/history_of_poles_in_massachusetts.htm |date=20111001003721 }} Rootsweb, Mass History, hentet 8. august 2012</ref>,<ref>Katharine Garstka: Occupations of Polish Immigrants to the U.S.Genealogy, suite 101, hentet 8. august 2012</ref> [[Italia]]<ref>[http://www.dantemass.org/html/italian-american-heritage.html Mass Immigration] {{Wayback|url=http://www.dantemass.org/html/italian-american-heritage.html |date=20120801022913 }}Dante Alighieri Society of Massachusetts, hentet 8. august 2012</ref> osv. I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet. [[Horace Mann]] gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA.<ref>Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): [http://www.h-net.org/reviews/showrev.php?id=1797 The American Journey: A History of the United States] s. 251</ref> [[Henry David Thoreau]] og [[Ralph Waldo Emerson]] ga store bidrag til amerikansk tekning.<ref>Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): [http://www.h-net.org/reviews/showrev.php?id=1797 The American Journey: A History of the United States] s. 254</ref> Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History] s. 246</ref> Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s.276</ref> Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.<ref>Robert Forrant og Jeffrey Muckensturm: [http://www.uml.edu/com/cita/05paperforrantmuckensturm.pdf Are Finance Control Boards the Answer to Job Loss, Shrinking Revenues, and Grinding Decline] {{Wayback|url=http://www.uml.edu/com/cita/05paperforrantmuckensturm.pdf |date=20131018103402 }}</ref> I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s. 275-283</ref> Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner innen høyere utdanning.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s. 284</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon