Redigerer Maskarenepapegøye (avsnitt)

== Taksonomi ==
[[Fil:Buffon Mascarinus.jpg|thumb|upright|left|Glassplate fra Buffons ''Histoire Naturelle'']]
Maskarenepapegøyen ble første gang nevnt av franskmannen [[Sieur Dubois]] i hans [[reiseskildring]] fra 1674, og har bare blitt beskrevet et par ganger siden. Minst tre levende eksemplarer ble tatt med til [[Frankrike]] på slutten av 1700-tallet og holdt i fangenskap, hvor to av dem ble beskrevet mens de var i live.<ref name="Mascarene Parrots" /> Det eksisterer to utstoppede eksemplarer i dag. Eksemplar MNHN 211 hos [[Muséum National d'Histoire Naturelle]] i Paris har vært grunnlag for artsbeskrivelsen, mens den andre, eksemplar NMW 50.688, er hos [[Naturhistorisches Museum]] i Wien. Det siste eksemplaret ble kjøpt fra [[Leverian Museum]] under et salg i [[London]] i 1806.<ref name="Mascarene Parrots" /> Et tredje utstoppet eksemplar fantes rundt på starten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = A. S. Cheke
 | tittel = An ecological history of the Mascarene Islands, with particular reference to extinctions and introductions of land vertebrates
 | publikasjon = Cambridge University Press
 | år = 1987
 | bind = 
 | hefte = 
 | sider = 5-89
 | doi = 10.1017/CBO9780511735769.003
 | url = https://www.cambridge.org/core/books/studies-of-mascarene-island-birds/an-ecological-history-of-the-mascarene-islands-with-particular-reference-to-extinctions-and-introductions-of-land-vertebrates/B7A6A34DC2140EA6B1ED6DBDB051C280#
}}</ref>

Maskarenepapegøyen ble [[Artsbeskrivelse|beskrevet]] som ''Psittacus mascarinus'' (forkortet som «''mascarin''») av den svenske [[Zoologi|zoologen]] [[Carl von Linné]] i 1771.<ref>{{Cite book
 | last = Linnaeus
 | first = C.
 | author-link =
 | title = Mantissa plantarum. Regni Animalis Appendix
 | publisher = Impensis Direct. Laurentii Salvii
 | page = 524
 | language = Latin
 | year = 1771 }}</ref> Navnet ble først brukt av den franske zoologen og naturfilosofen [[Mathurin Jacques Brisson]] i 1760, men var ikke ment som et vitenskapelig navn. Navnet er en referanse til [[Maskarenene]], som ble oppkalt etter den portugisiske oppdageren [[Pedro de Mascarenhas]].<ref name="Mascarene Parrots" />

Tidlige kilder hevdet at maskarenepapegøyen ble funnet på [[Madagaskar]], noe som fikk den franske [[Naturhistorie|naturhistorikeren]] og [[Ornitologi|ornitologen]] [[René Primevère Lesson]] til å gi den navnet ''Mascarinus madagascariensis'' i 1831.<ref name="Psittaci">{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = Edward Newton
 | tittel = XXVII.—On the Psittaci of the Mascarene Islands
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1876
 | bind = 18
 | hefte = 3
 | sider = 281-289
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1876.tb06925.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1876.tb06925.x
}}</ref> Hans nye [[Slekt (biologi)|slekt]] ble godkjent, og når [[Tommaso Salvadori]] kombinerte navnet med det tidligere navnet i 1891, ble det et [[tautonym]] (et vitenskapelig navn der de to delene er identiske).<ref name="Mascarene Parrots" /> Lesson tok også med artene ''[[Tanygnathus]]'' og ''[[Psittacula]]'' i ''Mascarinus''-familien, men dette ble ikke godkjent. Det påfølgende året beskrev den tyske [[Herpetologi|herpetologen]] [[Johann Georg Wagler]] slekten ''[[vasapapegøyer]]'', for Maskarenepapegøyen (som ble ''Coracopsis mascarina'') og [[svartpapegøye]] (''Coracopsis nigra''). Den engelske zoologen [[William Alexander Forbes]], mente at ''mascarinus'' ikke var tilstrekkelig som vitenskapelig navn, siden det var identisk med slektsnavnet og laget det nye navnet ''Mascarinus duboisi'' i 1879, til ære for Dubois.<ref name="Forbes">{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = W. A. Forbes
 | tittel = On the Systematic Position and Scientific Name of “Le Perroquet mascarin” of Brisson.
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1879
 | bind = 21
 | hefte = 3
 | sider = 303-307
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1879.tb07712.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1879.tb07712.x
}}</ref>

En uidentifisert mørk papegøye som ble observert av den svenske naturhistorikeren [[Fredrik Hasselqvist]] i [[Afrika]], ble gitt navnet ''Psittacus obscurus'' av Linné i 1758. Senere, i 1766, ble det hevdet at det var en maskarenepapegøye. På grunn av denne tilknytningen mente noen at den kom fra Maskarenene også, men denne mørke papegøyen skiller seg fra beskrivelsen av maskarenepapegøyen.<ref name="Extinct Birds" /> Dene uenigheten førte til av enkelte brukte ugyldige vitenskapelige navn som ''Mascarinus obscurus'' og ''Coracopsis obscura''. Den uidentifiserte papegøyen kan ha vært en [[gråpapegøye]] (''Psittacus erithacus'') i stedet.<ref name="Mascarene Parrots" />

En annen uidentifisert papegøyeart, denne brun og bodde hos [[Cabinet du Roi]], ble beskrevet av den franske naturhistorikeren [[Comte de Buffon]] i 1779 under hans undersøkelser av maskarenepapegøyen, der han pekte på likheter og forskjeller mellom de to. Den engelske [[Paleontologi|paleontolog]]en [[Julian Hume]] har antydet muligheten for at dette kan ha vært en svartpapegøye, hvis ikke en misfarget gammel [[grå maskareneparakitt]] (''Psittacula bensoni''). Eksemplaret er nå tapt.<ref name="Mascarene Parrots" /> Den engelske zoologen og forfatteren [[George Robert Gray]] tok med noen [[edelpapegøye]]-arter (''Eclectus roratus'') fra [[Molukkene]] til ''Mascarinus'' i boka ''A List of the Genera of Birds'' fra 1840-tallet, men denne ideen ble avvist av andre forfattere.<ref>{{Kilde artikkel
 | forfatter1 = PHILIP LUTLEY SCLATER M.A.
 | tittel = NOTES ON AN UNNAMED PARROT FROM THE ISLAND OF ST. DOMINGO, NOW LIVING IN THE SOCIETYS GARDENS; AND ON SOME OTHER SPECIES OY THE SAME FAMILY
 | publikasjon = Journal of Zoology
 | år = 1857
 | bind = 25
 | hefte = 1
 | sider = 224-226
 | doi = 10.1111/j.1096-3642.1857.tb01231.x
 | url = https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1096-3642.1857.tb01231.x
 | url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel 
 | forfattere = 
 | tittel = Recent Ornithological Publications
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1859
 | bind = 1
 | hefte = 3
 | sider = 318-329
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1859.tb06212.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1859.tb06212.x
}}</ref>

[[Halvfossil]]e papegøyelevninger ble senere gravd ut fra [[grotte]]r på Réunion. [[Røntgen]] av de to eksisterende utstoppede maskarenepapegøyene gjorde det mulig å sammenligne de gjenværende beinene med halvfossilene, noe som viste at disse var mellomliggende i målene i forhold til de moderne eksemplarene. Svartpapegøye ble introdusert til Réunion så tidlig som 1780, men selv om halvfossil-papegøyens levninger var lik arten på noen områder, var de mer lik maskarenepapegøyen og regnes å tilhøre denne arten.<ref name="Avifauna">{{Cite conference
| last1 = Mourer-Chauvire 
| first1 = C.
| last2 =  Bour
| first2 = R.
| last3 =  Ribes 
| first3 = S. 
| last4 =  Moutou 
| first4 = F. 
| chapter = The avifauna of Réunion Island (Mascarene Islands) at the time of the arrival of the first Europeans
| title = Avian Paleontology at the Close of the 20th Century: Proceedings of the 4th International Meeting of the Society of Avian Paleontology and Evolution, Washington D.C., 4–7 June 1996| series = Smithsonian Contributions to Paleobiology
| volume = 89
| pages = 8–11
| date = 
| year = 1999
| url = http://hdl.handle.net/10088/2005}}</ref>

=== Evolusjon ===
[[File:Macarene Parrot skull.jpg|thumb|left|Deler av hodeskallen hentet fra eksemplaret i Paris, 1866]]
[[Affinitet]]ene til maskarenepapegøyen er uklare, og to hypoteser har vært rådene siden midten av det 1800-tallet.<ref name="Rothschild" /> Noen grupperte den med [[vasapapegøyer]] (av afrikansk opprinnelse) på grunn av sin mørke [[fjærdrakt]], men andre har gruppert den med [[Psittaculinae]]papegøyer (av asiatisk opprinnelse) basert på den store røde nebbet, en ting som er karakteristisk for.<ref name="Forbes" /><ref>{{Cite book| last1 = Wagler  | first1 = J. G. |year= 1832 | pages = 501–502 |title= Monographia Psittacorum  |publisher= S.N. |location= München |language= tysk og latin |url= http://archive.org/stream/monographiapsitt00wag#page/500/mode/2up}}</ref> Dens fjærdraktmønster var stort sett atypisk for en psittaculine, selv om andre arter har svart ansiktsmønster.<ref name="Mascarene Parrots" />

[[Havnivå]]et var lavere i [[pleistocen]], så det var mulig for artene å migrere til Maskarenene fra andre områder.<ref name="Check & Hume 69-71">Check & Hume. (2008). pp. 69–71.</ref> Selv om lite er kjent rundt de utdødde papegøyeartene på Maskarenene, viser halvfossil at de delte vanlige trekk, for eksempel store hoder og kjever, reduserte pectoralbein og kraftige bein. Hume støttet deres felles opphav i [[evolusjonær stråling|stråling]]en av Psittaculini-[[Tribus (biologi)|stammen]] basert på [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] trekk og det faktum at ''Psittaculapapegøyer'' har klart å migrere til mange isolerte øyer i Det indiske hav.<ref name="Mascarene Parrots" /> Ifølge denne teorien, kunne Psittaculini har migrert til området flere ganger, fordi så mange av artene så spesisielle at de kan ha utviklet seg betydelig på øyer som var [[varmepunkt]], før Maskarenene dukket opp fra havet.<ref name="Check & Hume 69-71" />

Réunion er 3 millioner år gammel, som er nok tid for nye arter å utvikle seg, men mange arter skal ha blitt utryddet av utbruddet fra [[vulkan]]en [[Piton des Neiges]] for mellom 300.000 og 180.000 år siden. De nyeste og bevart arter vil derfor trolig være etterkommere av dyr som hadde remigrert til øya fra Afrika eller Madagaskar etter dette utbruddet. Hvis maskarenepapegøyen hadde utviklet seg til en distinkt slekt på Réunion før vulkanutbruddet, ville det ha vært en av de få overlevende etter denne [[masseutryddelse]]n.<ref name="Avifauna" />
[[File:Mascarinus mascarinus, L'Histoire Naturelle Des Oiseaux.jpg|thumb|upright|Illustrasjon av Jean-Baptiste Massard fra 1850]] 
Et genetisk studie fra 2011 fant i stedet ut at maskarenepapegøyen skulle listes blant underart av svartpapegøye fra Madagaskar og nærliggende øyer og derfor ikke relatert til '' Psittacula''-papegøyer. Studiet fant også at linjen fra maskarenepapegøyen stammer 4,6 til 9 millioner år siden, før dannelsen av Réunion, noe som indikerer dette må ha skjedd andre steder.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = S.Kundu
 | forfatter2 = C.G.Jones
 | forfatter3 = R.P.Prys-Jones
 | forfatter4 = J.J.Groombridge
 | tittel = The evolution of the Indian Ocean parrots (Psittaciformes): Extinction, adaptive radiation and eustacy
 | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution
 | år = 2012
 | bind = 62
 | hefte = 1
 | sider = 296-305
 | doi = 10.1016/j.ympev.2011.09.025
 | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1055790311004155?via%3Dihub
}}</ref> [[Kladogram]]et fra studien er vist nedenfor:
{{Clade|style=font-size:100%;line-height:100%
    |label1= <span style="color:white;">E</span>
             |1={{Clade
                 |label1=
                 |1={{Clade
                     |1=''Coracopsis vasa drouhardii'' (Vest-Madagaskar)
                     |2=''Coracopsis vasa vasa'' (Øst-Madagaskar) }}
                 |label2=
                 |2={{Clade
                     |1=''Coragopsis nigra barklyi'' (Praslin (Seychellene))
                     |label2=
                     |2={{Clade
                         |1=''Mascarinus mascarinus'' 
                         |label2=
                         |2={{Clade
                             |1=''Coracopsis nigra siblans'' (Komorene)
                             |label2=
                             |2={{Clade
                                 |1=''Coracopsis nigra nigra'' (Vest-Madagaskar)
                                 |2=''Coracopsis nigra libs'' (Øst-Madagaskar) }} }} }} }} }} }}

En annen gruppe forskere erkjente senere funnene, men påpekte at eksemplaret kan ha blitt skadet, og at videre testing var nødvendig før saken kunne være fullstendig løst. De bemerket også at hvis ''Mascarinus'' ble bekreftet å være en del av ''Vasapapegøyeslekten'', vil sistnevnte bli et juniorsynonym, siden dets tidligere navn er eldre.<ref>{{Cite journal| last = Joseph | first = L. | last2 = Toon | first2 = A. | last3 = Schirtzinger | first3 = E. E. | last4 = Wright | first4 = T. F. | last5 = Schodde | first5 = R. | title = A revised nomenclature and classification for family-group taxa of parrots (Psittaciformes)  | journal = [[Zootaxa]]  | series = 3205  | volume =  | edition =  | year =  2012  | pages = 26–40  | doi =   | isbn = }}</ref> Hume var overrasket over disse funnene på grunn av de anatomiske likheter mellom maskarenepapegøye og andre papegøyer fra øyene som antas å være psittaculines. Han påpekte også at det ikke er funnet noen fossile bevis på andre øyer for å støtte opp hypotesen om at arten utviklet seg andre steder før de migrerte Réunion.<ref name="Extinct Birds">{{Cite book
| last1 = Hume
| first1 = J. P.
| first2 = M.
| last2 = Walters
|pages= [https://archive.org/details/extinctbirds0000juli/page/177 177]–178
|year= 2012
|location= London
|title= Extinct Birds
| url = https://archive.org/details/extinctbirds0000juli
|publisher= A & C Black
|isbn=978-1-4081-5725-1}}</ref>