Redigerer
Mary Anderson (skuespiller, født 1859)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== === Bakgrunn=== Mary Anderson var datter av Charles Henry Anderson, en [[New York City|''new yorker'']] utdannet ved [[University of Oxford]], og hans hustru Antonia Leugers, som ble gjort arveløs av sin katolske familie etter at paret hadde rømt til [[California]] for å gifte seg.{{tr}} Kort etter Marys fødsel flyttet ekteparet til [[Louisville]] i Kentucky, der faren gikk med i [[Confederate States Army|sørstatshæren]] og kjempet i [[den amerikanske borgerkrig]]<nowiki/>en. Han falt i kampen ved [[Mobile (Alabama)|Mobile]] da Mary Anderson var tre år gammel. Mary fikk skolegang i [[Ursulinerne|ursulinernes]] klosterskole og så ved den katolske [[High School]] for jenter, ''Presentation Academy'', i Louisville. Bortsett fra at hun hadde en brennende interesse for [[William Shakespeare]]s verker, var hun ingen flittig elev.{{tr}} Fjorten år gammel reiste hun, med støtte fra stefaren, til New York for å ta timer hos skuespilleren [[George Vandenhoff]].{{tr}} Hos ham fikk hun sin eneste skolering i skuespillerfaget.{{tr}} ===Teaterkarriere=== I 1875 opptrådte Mary Anderson for første gang på teaterscenen, i en veldedighetsforestilling i ''Macauley’s Theatre'' i Louisville. Hun spilte Julie i Shakespeares [[Romeo og Julie]]. Manageren Barney Macauley så hennes talent og lot henne opptre én uke til i rollen som Julie; deretter fikk hun roller som Julia i ''The Hunchback'' (norsk: ''Den pukkelryggede'') av [[Sheridan Knowles]], som Bianca i [[Henry Hart Milman]]s ''Fazio'', og i [[R. L. Sheil]]s ''Evadne''. [[Fil:Stage-actress-maryanderson.jpg|left|150px|thumb|Mary Anderson]] Videre engasjementer i [[St. Louis (Missouri)|St. Louis]], [[New Orleans]] og ved [[John McCullough]]s teater i [[San Francisco]] førte til en kontrakt med [[John T. Ford]]. I 1877 spilte hun ''[[Macbeth (skuespill)|Lady Macbeth]]'' i hans teater i [[Washington, D.C.]] og dro med denne forestillingen på en omfattende turné rundt i USA. Hun fikk et seksukers engasjement i [[Edward George Bulwer-Lytton|Edward Bulwer-Lyttons]] ''The Lady of Lyons'' ved [[5th Avenue Theatre]] i New York. Anmeldelsene spriket, men publikum var åpenbart mest enige med de mest positive og hun fikk tilnavnet «Vår Mary».{{tr}} Det fulgte en tolv år lang karriere med ubrutte suksesser med regelmessige opptredener i New York og på turneer landet rundt. I 1879 bega hun seg på en reise til Europa, og der traff hun [[Sarah Bernhardt]] og [[Adelaide Ristori]]. I 1883, etter å ha spilte hovedrollen i en amerikansk oppsetning av stykket [[Pygmalion av Galatea|''Pygmalion av Galatea'']] av [[William Schwenck Gilbert|W. S. Gilbert]], dro hun til [[London]] og opptrådte ved [[Lyceum Theatre (London)|Lyceum Theatre]] der. Hun hadde seks suksessrike år i England,{{tr}} og opptrådte ved ''Shakespeare Memorial Theatre'' i [[Stratford-upon-Avon]]. Under dette oppholdet ble hun kjent med forfatteren [[William Black]]. I 1887 opptrådte hun i London i dobbeltrollen Perdita / Hermione i ''[[Vintereventyret]]'' (som første skuespillerinne som spilte begge rollene i samme oppsetning{{tr}}). Produksjonen ble oppført 160 ganger og ble også spilt i USA.{{tr}} I 1889 hadde Mary Anderson et sammenbrudd på scenen i Washington. Hun oppløste sitt selskap og erklærte i en alder av 30 år at hun trakk seg tilbake fra scenelivet. Noen kommentatorer, særlig i britisk presse, tilskrev dette negative teateranmeldelser etter hennes tilbakekomst til USA.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9E07E6D71131E233A25754C0A9669D946096D6CF ''Return of Mary Anderson''.] In: ''New York Times'', 7. oktober 1911</ref> Forfatterinnen [[Willa Cather]] gikk lenger enn dette, og mente at det var en særlig sårende kritikk fra en nær venn som hadde gått inn på henne.<ref>Bernice Slote (utg.): ''The Kingdom of Art: Willa Cather’s First Principles and Critical Statements''. University of Nebraska Press, Lincoln 1966. [http://books.google.co.uk/books?id=RLlxuJ4-RV8C&pg=PA156&dq=%22Mary+Anderson%22+journalist&sig=zPAopmapyMQ_X0pssaFqpZIhNxE Google Books]</ref> ===Fotografier fra opptredener=== <gallery class="center"> File:Mary Anderson as Parthenia by Napoleon Sarony 1883.jpg|Som Parthenia i [[Baron Eligius Franz Joseph von Münch-Bellinghausen|Friedrich Halm]]s ''Ingomar the Barbarian'', 1883 File:Mary Anderson as Perdita by Henry Van der Weyde 1887.jpg|Som Perdita i Shakespeares ''[[The Winter's Tale|Winter's Tale]]'', 1887 File:Mary Anderson as Hermione by Henry Van der Weyde 1887.jpg|Som Hermione i Shakespeares ''[[The Winter's Tale|Winter's Tale]]'', 1887 File:Mary Anderson as Galatea by Napoleon Sarony 1883.jpg|Som Galatea i [[W. S. Gilbert]]s ''Pygmalion and Galatea'', 1883 Fil:Mary_Anderson_as_Rosalind.jpg|Som Rosalind i Shakespeares ''As you like it'' <!-- dead link? File:Mary Anderson as Juliet by WIlliam Shakespeare 1885.jpg|Som Juliet i Shakespeares (Romeo og Juliet) 1885 --> </gallery> === Videre livsløp === Mary Anderson fikk etter sammenbruddet beskjed om å søke ro, og hun reiste til England.{{tr}} I 1890 giftet hun seg med Antonio Fernando de Navarro, en amerikansk sportsmann av baskisk avstamning. De slo seg ned i [[Broadway (Worcestershire)|Broadway]] i [[Worcestershire]], der Anderson pleiet sine musikalske interesser og ble en kjent vertinne for en ansett krets av musikere, litterater og geistlige.{{tr}} Hun ble nevnt som modell for skikkelser i [[Mapp and Lucia|Lucia]]-romanene av [[Edward Frederic Benson]], enten for sopranen Olga Bracely<ref>''Mr Benson remembered in Rye, and the world of Tilling'', Cynthia & Tony Reavell, 1984</ref><ref>''The Papers of the Bibliographical Society of America'', Contributor Adolf Carl von Noé, v.47 1953, University of Chicago Press</ref> eller for Lucia selv,<ref name="EB-2007">[http://search.eb.com/eb/article-9007443 ''Anderson, Mary''.] I: ''[[Encyclopædia Britannica]]'', 10. desember 2007</ref><ref name="doab">''Dictionary of American Biography'', The American Council of Learned Societies, Scribner, 1959</ref> og som heltinnen i [[William Black]]s roman ''The Strange Adventures of a House-Boat.'' Hun lot seg ikke overtale til å vende tilbake til teateret, men var med på noen veldedighetsforestillinger til støtte for krigsinnsatsen under [[første verdenskrig]], i Worcester, Stratford og London. I disse oppsetningene spilte hun blant annet Galatea, og opptrådte også som både Julia og Clarice i [[William Schwenck Gilbert|W. S. Gilberts]] stykke ''Comedy and Tragedy.''<ref>''Obituary, Mme. de Navarro''. I: ''The Times'', 30. mai 1940</ref> Hun publiserte to erindringsbøker. I 1896 ga hun ut ''A Few Memories'' og i 1936 kom oppfølgeren ''A Few More Memories''. I 1911 samarbeidet hun med [[Robert Smythe Hichens]] om å få satt hans roman ''[[The Garden of Allah]]'' opp på scenen i New York.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon