Redigerer Martyr (avsnitt)

==Kristendom==
Martyriet er nevnt i ''[[Apostlenes gjerninger]]'', der steiningen av [[Stefanus]] (som tradisjonelt kalles ''Kirkens proto-martyr'') beskrives. 

I romersk tid ble kristne ofte forfulgt for sin tro. Romerske myndigheter aksepterte at de dyrket en annen gud, men tillot ikke at de eksklusivt dyrket sin gud. De måtte også dyrke de hedenske guder, og i flere tilfeller ble ulykker og naturkatastrofer tilskrevet de kristnes motvilje mot å ofre til gudene. Det ble derfor krevd at kristne måtte vise sin lojalitet ved å ofre til en hedensk guddom; svært ofte til bildet av keiseren. Mange valgte å ikke gjøre dette, noe som førte til dødsstraff. Straffen ble gjerne fullbyrdet på spesielt smertefulle måter, som korsfestelse eller å bli kastet til ville dyr. Oldkirken stilte  svært strenge krav til kristne, og det foregikk lenge en debatt om hva man skulle gjøre med de som falt fra når de ble stilt overfor valget mellom å utføre en hedensk ofring eller å dø. Etter hvert kom man til at det rette var å ta dem tilbake i kirken, men de måtte gjøre streng bot.

I misjonstiden som fulgte [[Romerriket]]s sammenbrudd i vest led også mange misjonærer martyrdøden under sine forsøk på å spre kristendommen. 

I moderne tid har kristne martyrier ofte vært knyttet til politiske hendelser, som f.eks. [[prest]]er og [[nonne]]r som har blitt drept i [[Latin-Amerika]] fordi de har talt indianeres og fattiges sak. Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mange kristne som blir drept under omstendigheter som gjør at de regnes som martyrer. 

===Katolsk og ortodoks syn på martyriet===
I de kirker som praktiserer helgenkult regnes martyrene som en spesiell kategori. I [[Den katolske kirke]] er det en spesiell prosess for [[helligkåring]] av martyrer; blant annet kan kravet til dokumenterte [[mirakel|mirakler]] bortfalle; man må dog gjennom en prosess for å avgjøre om det virkelig er et martyrium eller om det ligger andre grunner bak dødsfallet.

===Intra-kristne martyrier===
Til tider har forskjellige kristne grupper undertrykt hverandre med makt, og også de som ble drept i slike sammenhenger regnes ofte som martyrer. De sees da ikke som forsvarere av troen mot en ytre fiende, men som forsvarere av det deres kirke oppfatter som den sanne tro. Et tydelig eksempel på dette finner man i forbindelse med [[reformasjonen i England]], hvor både [[den katolske kirke|katolikker]] og [[protestantisme|protestanter]] ble forfulgt under de forskjellige regenter. Begge regner de som ble brent i denne perioden som martyrer.

Slike martyrier har en helt spesiell plass hos [[anabaptisme|anabaptister]] og [[De siste dagers hellige|mormonere]], som regner sine røtter tilbake til martyriene i [[16. århundre|16.]] og [[17. århundre]]. Blant [[mennonitter]] og [[amish]] leses boken ''Martyrenes speil'' med beretninger om disse martyrene i mange hjem. 

I Norge kjenner man til at to bønder ble brent i [[1555]] fordi de oppfordret til å minnes [[jomfru Maria]] på [[lørdag]]ene, noe som er en katolsk tradisjon.

===Norske martyrer===
*Den fremste av de norske martyrer er [[Olav den hellige]], som falt i [[slaget ved Stiklestad]] i [[1030]].
* [[St. Hallvard]], en ung mann fra [[Lier]], ble ifølge legende drept da han forsvarte en kvinne som var beskyldt for å stjele fra noen menn. 
*[[St. Sunniva]] var [[Irland (øy)|irsk]], men døde på [[Selja]], og regnes derfor ofte med blant norske martyrer.

=== Nestekjærlighetens martyrer===
Enkelte mennesker har blitt kalt [[nestekjærlighet]]ens martyrer, fordi de ofret liv og helse for andre mennesker som en følge av sin tro. Blant de mest framtredende i denne kategorien er [[jesuittene|jesuittnovisen]] [[Aloysius Gonzaga]], som døde 23 år gammel etter å ha blitt smittet under arbeid med pestsyke.