Redigerer Martinus Høgåsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
{{Sitat|I ung alder vart han interessert i politikk. Dei kåra han voks opp i forma det politiske synet hans.
Som faren vart han radikalar og sosialist. Etter konfirmasjonen vart han med far sin på skogsarbeid. Dette likte han godt, men trongen etter bokleg lærdom var stor. Han fekk ordna med eit lån, og så gjekk han den 2-årige lærarskulen i Oslo. I 1921 var han ferdig utdanna lærar, og fekk seg lærarpost i Skåbu.|Ola Høgåsen<ref name="OH">{{Ikkerød|Ola Høgåsen}}. Biografisk forord i nyutgaven av ''Skrinet med det rare i'', 1999</ref>|right}}
Han var født i små kår på [[Finnskogen]] sønn av en skogsarbeider. Foreldra var unge, faren Anton var 23 og moren Lina var 20. Anton var første selveier på Høgåsen, han ville bare overta gården slekta hans hadde vært husmenn på dersom han fikk kjøpt den tidligere husmannsplassen. 

Ola Martinus var eldst i en søskenflokk på 10<ref>{{cite web |url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ola_Martinus_H%C3%B8g%C3%A5sen |title=Ola Martinus Høgåsen |work=lokalhistoriewiki.no |accessdate=2020-10-18 }}</ref>. 

Han var av [[skogfinner|skogfinsk]] og svensk avstamming, og for å understreke dette kunne han også kalle seg Mattio Reisanen.

Etter å ha prøvd seg som skogsarbeider, ville han gå lærerskole. Sjøl om han var politisk radikal som resten
av slekta var det ingen annen råd enn å gå til storbøndene i Grue og be om kausjon for lån til å gå på toårige [[Kristiania Lærerskole|lærerskole i Kristiania]]. Han fikk lån, kom inn og tok eksamen i [[1921]]. 

Samme året fikk han en lærerstilling i [[Skåbu]], [[Nord-Fron]], han ble der i 10 år. I [[1931]] flyttet han over til Kjørum skole i [[Kvam (tettsted)|Kvam]] i Nord-Fron. Fra [[1939]] var han lærer og kirkesanger i [[Vågå]], senere fikk han stillingen som skoleinspektør.

Høgåsen er et eksempel på en type skolelærer som ikke var så sjeldne i første halvparten av 1900-tallet. Lønna var god nok til å ha hjemmeværende hustru som tok seg av barn og hjem, dermed ble det mulig for læreren å engasjere seg i organisasjoner, kulturarbeid og lokalpolitikk. Han ga ut barnebøker og diktsamlinger, og i tillegg skrev han stadig avisartikler, dikt, prologer og foredrag. Han skal ha skrevet 4 000 artikler i partipressen.<ref name="OH" /> Han sto bak den nynorske versjonen av [[Internasjonalen]], der han også fikk plassert nynorsksaken inn i klassekampen<ref>nkpmn.org [http://nkpmn.org/Arkivgeocitiescomnkpmn/musikk/internasjonalennynorsk.html Internasjonalen]</ref>. Oversettelsen ble publisert i diktsamlingen hans ''Kolbein sterke og andre kvæde'' i 1929.

Våren 1940 organiserte han frivilligvern i Ottadalen etter oppfordring av den norske overkommandoen på Otta. Han ble avsatt som lærer av nazistene i 1941 og ble arrestert for illegalt arbeid to ganger. I 1942 ble han utvist fra Vågå og måtte holde seg i andre bygder så lenge krigen varte, bare med enkelte nattefrierferder hjem til kona og barna.

=== Kulturarbeid ===
Allerede mens han var i Nord-Fron startet han med å samle folkeminne og dette stoffet publiserte han i [[Årbok for Gudbrandsdalen]]. Han samlet også folkemusikk, og drev slektsgransking både i Nord-Fron og i Vågå. Han tok omkring 1960 initiativet til Bygdebok for Vågå og Sel.<ref>selhistorie.no [http://www.selhistorie.no/sel/ti_aars_forfatterskap_fullfort.html Ti års forfatterskap fullført]</ref>

Han var formann og drivende kraft i Gudbrandsdal Gymnaslag, der han fikk 13 kommuner til å gå sammen om å etablere [[Vinstra vidaregåande skule|Gudbrandsdal Landsgymnas]] på Vinstra. Dette startet i 1946 og var hjertebarnet hans, han var lenge medlem av forstanderskapet for gymnaset.

Han var formann i Oppland lærarlag i et år og formann i Gudbrandsdalen Lærarmållag i 6 år, formann i Vågå lærarlag i 14 år, medlem av landstyret for [[Arbeidernes Avholdslag]], styret i [[Noregs lærarmållag]] og styret i [[Noregs Mållag]] 1940-53, de tre siste årene som nestformann <ref name="VILJ">[[Ottar Grepstad]]. ''Viljen til språk, ei nynorsk kulturhistorie''. Samlaget, 2006. ISBN 978-82-521-6654-5</ref>. Som nynorskforkjemper skrev han flere pamfletter om skolemål: ''Skulemålet i Gudbrandsdalen'' (1938), ''Skulemålet i Hålogaland'' (1955) og ''Fram i dagen, Trøndelagen'' (1956).<ref name="LOEN">[[Olav A. Loen]]. ''Bygda gav diktarsyn''. Rune forlag, 1970 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010508008 ebok])</ref>

Han var formann av [[Dølaringen]] og redaktør for [[Årbok for Gudbrandsdalen]] i 20 år fra 1945. Den siste årgangen redigerte han fra dødsleiet.

Han var videre også sekretær i bureisningslaget, formann i Fron fjellstyre, formann i Jotunheimen ungdomslag, formann i Skåbu Arbeidarlag, formann i Nord-Fron Arbeidarparti, formann i Sjoa Småbrukarlag og i Nord-Fron Småbrukarlag og formann i Kvam Arbeidarfråhaldslag.

Høgåsen ble i 1999 nominert til "århundrets døl" av lokalavisa [[Gudbrandsdølen Dagningen]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | forfatter = Skullerud, Kristian | tittel = "Århundrets døler" : en bok om lillehamringer og døler som har preget det 20. århundre | isbn = 8278470499 | forlag = Thorsrud, Lokalhistorisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073106075 | side = }}</ref>.

=== Offentlige verv ===
I [[Nord-Fron]] var han medlem av kommunestyret i 13 år, varaordfører i 6 år og formann i skolestyret i 7 år.

I [[Vågå]] var han medlem av kommunestyret i 15 år og ordfører 1945-51, han hadde perioder som formann i plan og tiltaksnemnda og i Trygdenemnda