Redigerer Martini-Henry (avsnitt)

== Utvikling ==
=== Jakten på en permanent baklader ===
[[Fil:Martini Henry Action Parts.jpg|thumb|right|Martini-Henrys mekanisme hadde få deler og var svært driftssikker]]
I den [[andre slesvigske krig]] i 1864 ble for første gang det tyske [[Tennålsgevær]] fra 1841 brukt i kamp, og det ble straks klart at [[munnlader]]e var i ferd med å bli foreldet som millitærvåpen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Willbanks, J.H.|tittel=Machine guns and submachine guns an illustrated history of their impact|utgivelsesår=2004|forlag=ABC-CLIO|utgivelsessted=Santa Barbara, Calif.|utgave=1|isbn=978-1851094806|kapittel=Organ batteries and mechanical machine guns.|side=36}}</ref> Den britiske hæren satte derfor i gang et prosjekt for å bygge om sine gamle [[Modell 1853 Enfield|1853 Enfield]] munnladere til bakladeren, og i 1866 lanserte den den ombygde [[Snider-Enfield]]. Snider-konverteringen var imidlertid bare ment som et midlertidig tiltak, og den samme komiteen satte året etter i gang med å finne en ny, permanent baklader.<ref name="Myatt" />

Utviklingen av skytevåpen var i denne perioden inne i en rivende utvikling, og mens britene prøvde ut nye modeller utviklet både [[Tyskland]] og [[Frankrike]] nye geværer med [[sylinderlås]] for metallpatroner (henholdsvis [[Gewehr 71]] og [[Gras Modell 1874|Gras 1874]]). Britene ønsket imidlertid ikke en rifle med sylinderlås fordi de mente bolthendelen ødela balansen i våpenet og kunne henge seg opp i uniformer og utstyr. Etter flere runder med tester bestemte komiteen seg for å kombinere en [[kilemekanisme|fallblokkmekanisme]] med et indre [[tennstempel]] konstruert av sveitseren [[Friedrich von Martini]] med løpet utviklet av den skotske våpensmeden [[Alexander Henry]]. Videre tester og utviklingen av det endelige våpenet var klare i 1872, og etter et år med felttester var geværet klart for produksjon.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Manning, Stephen |tittel=The Martini-Henry rifle |utgivelsesår=2013 |forlag=Osprey Publishing |isbn=1780965060 |side=8-12 |url=https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |besøksdato=2015-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151121010101/https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |arkivdato=2015-11-21 }}</ref>

=== Virkemåte ===
[[Fil:Martini henry lock section.png|thumb|right|Tversnitt av en Martini-Henry lås.]]
{{Utdypende artikkel|Kilemekanisme}}
Von Martinis mekanisme var en fallblokkmekanisme med blokken hengslet i bakkant. Mekanismen kunne åpnes ved å vippe en hendel bak avtrekkerbøylen ned, tilsvarende bevegelsen på en [[bøylemekanisme]]. Bevegelsen av hendelen spente også opp tennstempelet som var en integrert del av blokken. Oversiden av blokken hadde et spor som hjalp til å lede patronen inn i kammeret. Ved å føre hendelen tilbake opp mot kolben ble blokken også presset opp og på plass og låst bak kammeret. En liten dråpeformet indikator på høyre side av [[glidekasse]]n viste om tennstempelet var spent opp eller ikke.  Henrys løp hadde en rifling som et syvsidet [[polygon]] med en uthevet kant i hvert hjørne. Riflingen gjorde en full omdreining per 56 cm.<ref name="Myatt" />

Den hengslete fallblokken liknet på en mekanisme designet av amerikaneren [[Henry O. Peabody]] i 1962. Denne hadde imidlertid en separat ytre hane. Peabody saksøkte de britiske myndighetene, men tapte saken fordi retten mente saken var mellom ham og von Martini. Peabody hadde solgt sin patent til [[Providence Tool Company]] som siden solgte kopier av Martini-Henry til [[Det osmanske riket]] under navnet [[Peabody-Martini]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rose, A.|tittel=American rifle : a biography|utgivelsesår=2009|forlag=Delta Trade Paperbacks|utgivelsessted=New York|utgave=.|isbn=0553384384|url=https://books.google.no/books?id=bWaAiSScrRcC&pg=PT147&lpg=PT147&dq=peabody+martini-henry+patent+infringement&source=bl&ots=sQo_ZuN9f1&sig=OugYtwuev3BFRrEomcBrFfksvSA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjY-v_YlqXJAhVDXSwKHa7sDBQQ6AEIKTAB#v=onepage&q=peabody%20martini-henry%20patent%20infringement&f=false|besøksdato=2015-11-22}}</ref>

=== Ammunisjon ===
{{Utdypende artikkel|.577/450 Martini-Henry}}
[[Fil:Snider-Martini-Enfield Cartridges.JPG|thumb|right|Fra venstre: [[.577 Snider]], gammel og ny [[.577/450 Martini-Henry]] og arvtakeren, [[.303 British]]]]
En av grunnen til at den ellers solide og driftssikre Snider-Enfield skulle fases ut var at kaliberet var for stort til at geværet var effektivt ut over noen få hundre meter. Ved å strupe ned en slik patron til kaliber .45 (11,6 mm), fikk man mye høyere hastighet og derved flatere kulebane og høyere gjennomslagsevne.<ref name="Myatt" />

De første patronene var konstruert av var laget av [[messing]]folie limt fast til en base av [[støpejern]] med en Boxer-type [[tennhette]]. Prosjektilet hadde vokset papir rundt den sylindriske delen av kroppen. Disse patronene skapte problemer for den britiske hærens [[Gatlingvåpen|Gatling maskingeværer]], slik at det måtte lages en egen patron i trukket messing for disse. Patronen ble stadig forbedret gjennom hele tiden den var i tjeneste. Etter [[slaget ved Abu Klea]] i 1885 kom det klager på at den kunne brenne seg fast i kammeret og patronbasen slåes løs, slik at våpenet ble ubrukelig.<ref name="Failure">{{Kilde www|forfatter=Snook, M.|tittel=Wolsley, Wilson and the Failure of the Khartoum Campaign|url=https://dspace.lib.cranfield.ac.uk/bitstream/1826/8643/1/PhD_Finished_April_14.pdf|verk=doktorgradsoppgave|utgiver=Cranefield University|dato=april 2014|besøksdato=2015-11-22}}</ref> Nyere patroner i trukket i messing tilsvarende dem laget for maskingeværene ble laget for, og det kom stadig forbedrede utgaver gjennom hele perioden Martini-Herny var i tjeneste i det britiske forsvaret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Atkin, J,|tittel=The Short Chamber Boxer-Henry .45 Caliber Cartridge|url=http://www.martinihenry.com/450577.htm|utgiver=martinihenry.com|dato=1. mai 2008|besøksdato=2015-11-22}}</ref>