Redigerer Martin McGuinness (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Martin McGuinness vokste opp i en barnerik katolsk familie. Hans tredje fornavn er slektsnavnet for pave [[Pius XII]] (Eugenio Pacelli). Han gikk på katolsk yrkesskole i hjembyen.<ref name="Markus Haefliger">Markus Haefliger: ''Vom Terroristen zum Friedensstifter. Martin McGuinness zieht sich wegen einer Krankheit aus Nordirlands Politik zurück.'' In: Neue Zürcher Zeitung vom 21. Januar 2017, S. 5.</ref> Deretter arbeidet han som slakter.

=== Medlem av IRA ===
McGuinness var med i forsvaret av [[Bogside]] under [[slaget om Bogside]].

McGuinness ble med i IRA omkring 1970 ved 20 års alder, etter at konflikten i Nord-Irland (''«the Troubles»'') hadde brutt ut. Han hadde søkt arbeid, men da arbeidsgiveren fikk vite at han var katolikk, ble jobbintervjuet avsluttet. Dette skapte en vilje hos ham å engasjere seg politisk.<ref>{{webbref |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk_politics/340182.stm |titel=UK Politics Sinn Fein's would-be ministers |utgivare=[[BBC]] |datum=1999-05-10 |hämtdatum=2010-04-27}}</ref>

I november 2003 bekreftet han for undersøkelsen om [[Bloody Sunday (1972)|Bloody Sunday]] at han hadde hatt nest høyeste befal i [[Den provisoriske IRA]] i Derry (Londonderry) i 1972, på tiden for «den blodige søndagen», men han nektet å gi informasjon om andre medlemmer av den provisoriske IRA. Han sa også at det ikke var noen IRA-avdeling og ingen våpen ved demonstrasjonen<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/1308899.stm McGuinness confirms IRA role] BBC News website, 2. mai 2001</ref>, da 14 fredelige sivile katolske deltagere i marsjen for borgerretter ble drept av britiske soldater i Derry.

Paddy Ward hevdet at han var leder av ''Fianna'', IRAs ungdomsgren, i januar 1972.{{tr}} Han hevdet at McGuinness, som hadde nestkommando over IRA i byen på det tidspunkt, og et annet ikke navngitt medlem av IRA, gav ham bombedeler om morgenen den 30. januar, dagen da marsjen skulle gå. Han sa at IRA aktet å angripe steder i det sentrale Derry. McGuinness svarte at disse påstander var «fantasier», og Gerry O’Hara, en lokalpolitiker for Sinn Féin i Derry, hevdet at han og ikke Ward var leder for Fianna på den tid.<ref>[http://news.scotsman.com/topics.cfm?tid=628&id=1161662003 McGuinness is named as bomb runner] av John Innes, The Scotsman, 21. oktober 2003</ref> Selv befant McGuinness seg ikke en gang blant demonstrantene.

[[Peter Lilley]], et britisk parlamentsmedlem, sa i en parlamentsdebatt den 13. desember 2001, beskyttet av parlamentsimmuniteten, at McGuinness da han hadde kommando over IRA i Derry hadde hevdet at han hadde latt ta livet av et dusin katolske angivere.<ref>[http://www.guardian.co.uk/Northern_Ireland/Story/0,2763,618357,00.html Commons offices for Sinn Fein] av Patrick Wintour, Guardian Unlimited, 14. desember 2001</ref>

McGuinness forhandlet sammen med blant andre [[Gerry Adams]] i en IRA-delegasjon med ministeren for Nord-Irland, [[William Whitelaw|Willie Whitelaw]], i 1972. Han ble dømt av den [[Irland|irske]] domstolen ''[[Special Criminal Court]]'' i 1973, etter at han var blitt tatt ved en bil som inneholdt 113&nbsp;kg sprengstoff og nesten 5000 patroner. Han nektet å anerkjenne domstolen, og ble dømt til seks måneders fengsel. I retten sa han at han var medlem av IRA og sa at han var meget stolt av det.<ref>{{bokref|författare = Taylor, Peter | authorlink = Peter Taylor (Journalist) | titel = Provos The IRA & Sinn Fein | utgivningsort=London| utgivare = [[Bloomsbury Publishing]] | datum = 1997 | sid = 152-153 | id = ISBN 0-7475-3818-2, ISBN 0-7475-3392-X}}</ref>

Han ble valg til en kortvarig regional forsamling i Nord-Irland i 1982, og ble deretter forbudt innreise til [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]] (øya) i pakt med antiterrorismeloven.<ref>{{webbref |efternamn= |förnamn= |titel=Martin McGuinness MP Mid Ulster |url=http://www.sinnfeinonline.com/representatives/386 |hämtdatum=2007-03-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070701000830/http://www.sinnfeinonline.com/representatives/386 |arkivdatum=2007-07-01 }}</ref>

I august 1993 var han emne for en TV-spesial i to avsnitt av [[The Cook Report]], en dokumentarserie i [[Central TV]] som ble presentert av journalisten [[Roger Cook (journalist)|Roger Cook]]. I dokumentarprogrammet ble anklaget han for fortsatt engasjement i IRA-virksomhet, for å ha deltatt i et forhør og for å ha oppmuntret angiveren Frank Hegarty til å vende tilbake til Derry fra England. Hegartys mor Rose medvirket i programmet og fortalte om telefonsamtaler til McGuinness og om hvordan Hegarty senere ble myrdet. McGuinness nektet for at hennes fremstilling var riktig og tok avstand fra programmet. Han hevdet at han aldri hadde vært med i IRA og at han ikke hadde noen innflytelse over IRA.<ref>[http://www.amazon.co.uk/dp/1840187255/qid%3D1148828971/sr%3D8-1/ref%3Dsr%5F8%5Fxs%5Fap%5Fi1%5Fxgl/203-9336171-2991932 Martin McGuinness: From Guns to Government] Liam Clarke och Kathryn Johnston, ISBN 1-84018-725-5</ref>

Etter at han var løslatt, og nok en gang ble tiltalt i Irland for medlemskap i IRA, ble han stadig mer fremtredende i Sinn Féin, IRAs politiske gren.{{Trenger referanse}} Han hadde kontakt med britisk etterretningstjeneste og regjeringen i 1980. Sinn Féin fremholder at britiske statsministre hadde hatt forhandlinger med dem på høyt  nivå siden 1970-årene. Sinn Féin sier at dette er bakgrunnen for ryktene om at Martin McGuinness skulle ha arbeidet for etterretningstjenesten og at dette ikke er sant.<ref>[http://www.sinnfein.ie/gaelic/peace/document/80 Setting the Record Straight]   {{Wayback|url=http://www.sinnfein.ie/gaelic/peace/document/80 |date=20070927231005 }} Sinn Féins webbplats</ref>

I 2005 hevdet Irlands justisminister [[Michael McDowell]] at McGuinness, sammen med [[Gerry Adams]] og det irske parlamentsmedlem [[Martin Ferris]], var medlemmer av IRAs syvmannsledelse.<ref>[http://news.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2005/02/21/nira21.xml Adams and McGuinness named as IRA leaders] {{Wayback|url=http://news.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2005%2F02%2F21%2Fnira21.xml |date=20060217163020 }}'' [[Daily Telegraph]]'' 21. februar 2005</ref> McGuinness nektet på dette og sa at han ikke lenger var medlem av IRA.

=== Sjefforhandler og skoleminister ===
McGuinness ble Sinn Féins sjefforhandler i perioden som førte frem til [[langfredagsavtalen]]. Han ble parlamentsrepresentant for ''Mid Ulster'' ved parlamentsvalget i Storbritannia og Nord-Irland i 1997, og etter at langfredagsavtalen var inngått dessuten medlem av det regionale parlamentet i Nord-Irland. Han ble nominert av sitt parti til en ministerpost i Nord-Irlands regjering, der han ble skoleminister. En kontroversiell beslutning som han fattet som skoleminister var å avskaffe 11-pluss-prøven, som han selv hadde strøket på som skoleelev.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/northern_ireland/549635.stm. McGuinness: Let's work together] BBC News webbplats 4 december 1999</ref> Han blev gjenvalgt til [[det britiske underhus]] i 2001.

McGuinness arbeidet til fordel for rettighetsutvidelser for emigranter og homoseksuelle og for opprettelser av irske passkontor.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/388028.stm BBC.co.uk]: Demand for Irish passport service</ref>