Redigerer Martin I (avsnitt)

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Han ble etterhvert [[diakon]] i [[Roma]]. På grunn av sin intelligens og godhet, ble han sendt som ''[[apocrisiarius]]'' til [[Konstantinopel]].

===Pave===
Han ble i 649 valgt til pave etter [[Teodor I]]. Ved sin utnevnelse [[21. juli]] var Martin pavelig sendebud (''apocrisiarius'') i [[Konstantinopel]], med oppdrag å ordne med avsettelsen av [[patriarken av Konstantinopel|patriarken der]] etter den kanoniske rett. Etter at han var blitt valgt til pave lot han seg konsekrere uten å innvente godkjennelse av sin elevasjon fra [[det bysantinske rike]]s keiser, selv om dette var normen. Kirken i Roma og kirken i Konstantinopel befant seg i krise på grunn av [[monoteletisme|den monoteletiske strid]].

Allerede samme år, 649, holdt han et konsil i [[Laterankirken]] i Roma, der man tok opp monoteletismen og erklærte denne [[kristologi]]ske læren som vranglære. Denne læren var støttet av keiser [[Konstans II]], og selv om Martin hadde støtte fra [[biskop]]ene fra [[Afrika]], [[Spania]] og [[England]], ble han arrestert sammen med [[Maximus bekjenneren]], som trolig hadde skrevet erklæringen fra konsilet, og ført til Konstantinopel.

Av brev som er blitt bevart fra pave Martin fremgår det at han først ble førtes til [[Naxos]], og muligens befant han seg der så lenge som i ett år, innen han til slutt ankom til Konstantinopel. Østkirken sendte sin avgjørelse til keiseren, at Martin skulle betraktes som kjetter, fiende av Gud og staten og som opprører. Etter den dommen ble han ført til fengselet Prandearia, og satt innesperret i 93 dager, plaget av hunger, kulde og tørst. Den [[19. desember]] ble han ført fremfor senatet, der skattemesteren fungert som dommer. Han ble anklaget for flere politiske forbrytelser. Senere ble han kledt nesten naken foran en stor folkemasse, ført i lenker gjennom byen til fengselet Diomede der han satt i 85 dager. Før han skulle henrettes ba [[patriarken av Konstantinopel]] om nåde for Martin., og keiseren besluttet å landsforvise ham heller enn å henrette ham.

Han ble derfor sendt i eksil til [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersonesus]] på [[Krim]], der det da var en stor hungersnød. Der  døde han den 13. april 655. 
Han ble begravd i kirken Blachernæ, nær Chersonesus, der menigheten senere sa at det skjedde store undere.

Martin I er den siste paven som blir æret som martyr.