Redigerer Marstein fyr (avsnitt)

==Historie==

Opphavet til navnet Marstein er usikker, men det antas at det er avledet av uttrykket ''markstein'' som betyr grensestein.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norsk stadnamnleksikon | isbn = 8252109993 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301061 | side = 216}}</ref>

=== Etablering av fyret ===
[[Fil:Marstein, Austevoll - S-1602U2 009.jpg|miniatyr|Det opprinnelige fyrtårnet, foto fra mellom 1890 og 1900]]
Allerede tidlig på 1800-tallet ble det foreslått at Marstein skulle [[dagmerke]]s, og i 1838 ble det oppført en varde med et kors på. Etter hvert som [[dampskip]] overtok for [[seilskip]] økte trafikken, og i 1868 sendte [[Bergen Skipperforening]] en formell begjæring om at det måtte etableres fyr. Det ble da bevilget penger og arbeidene ble satt i gang i 1875. Fyrtårnet stod ferdig i 1877, og 1. oktober samme år var det lys i fyret for første gang. I 1888 ble lysstyrken forsterket etter anmodning fra Bergen Skipperforening, og i 1915 ble fyret utstyrt med [[Tåkelur|nautofon]] for utsendelse av tåkesignal.<ref name="norgesfyr">Bjørkhaug, Birger & Poulsson, Sven: [https://www.nb.no/items/1e021071b240c629fe4d06ccacca024c?page=217 Norges fyr], 1986, s. 214-217 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

I 1896 gikk dampskipet «Siggen» på {{formatnum:2252}} [[bruttoregistertonn]] ned etter først å ha grunnstøtt på Marsteinsbåen i dårlig sikt. Videre drev skipet inn mot Marstein og sank rundt 50 meter nord for øya på rundt 40 meters dyp.<ref name="fyrmeister"/><ref>[http://www.skipsforlis.no/?page_id=149 Omtalte forlis – Skipsforlis i Bergensleden] {{Wayback|url=http://www.skipsforlis.no/?page_id=149 |date=20160304200756 }} skipsforlis.no</ref> Først i 1979 ble det etablert bifyr som markerte den fryktede Marsteinsbåen med rød sektor.<ref name="norgesfyr"/>

I 1923 ble radiopeilesystem testet ut på Marstein og [[Færder fyr]] som de første i Norge, et konsept som da også var på utviklingsstadiet i internasjonal sammenheng.<ref>Rode, C. F.: [https://www.nb.no/items/df5310ab489776299a72c9845a241f13?page=175 Norges fyrvesen], 1941, s. 170 (Nasjonalbiblioteket)</ref> Prøvene var vellykket og førte til plikt om radiopeiler i alle større fartøy.<ref name="baatliv">[http://www.batguiden.no/photoalbum/view2/P3NpemU9b3JnJnR5cGU9MSZpZD02NzQ0MQ Atlanterhavets port] {{Wayback|url=http://www.batguiden.no/photoalbum/view2/P3NpemU9b3JnJnR5cGU9MSZpZD02NzQ0MQ |date=20160304105235 }} Båtliv 1/2006</ref>

Frem til andre verdenskrig bodde normalt fyrvokterne på fyret sammen med sine familier, og de var tildels også selvberget i matveien ved at de hadde grisehus og sauefjøs, i tillegg til det rikholdige fisket de drev fra land. Ettersom fyrvokterne kunne ha mye fritid ble det bygget båter i skuret nede ved kaien.<ref name="attende"/> Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter lagt om til turnusarbeid med tre heltidsstillinger hvor fyrvokterne tjenestegjorde fire uker på fyret og hadde to uker fri.<ref name="fyrmeister"/><ref>''Fyrene kan bli uten bemanning'', Bergens Tidende, 5. juli 2000</ref> Annenhver uke kom det helikopter med proviant og andre forsyninger i forbindelse med skiftbytte.<ref name="ruvende">''Et ruvende lande-merke'', Bergens Tidende, 13. september 2000</ref><ref>''Populær jubilant'', Bergens Tidende, 30. september 1997</ref>

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Marstein fyr skytestilling.jpg|miniatyr|Mange av skytestillingene fra andre verdenskrig er fortsatt intakte]]
I tillegg til at fyret har en viktig plassering for navigasjon, har øya også hatt en viktig strategisk plassering i kontrollen med skipstrafikken til og fra Bergen. Under [[andre verdenskrig]] ble Marstein derfor besatt av tyske styrker og på det meste var 43 mann stasjonert på øya.<ref name="fyrmeister">''Frisk fyrmeister'', Marsteinen, 4. juli 2002</ref> De bygget kanonstillinger og installerte [[antiluftskyts]] som skjøt ned minst ett britisk fly i løpet av krigen. Tyskerne hadde konfiskert en britisk tråler som de brukte til praktiske formål i forbindelse med operasjonene på fyret, denne forliste etter å ha grunnstøtt på Ivarsflua som ligger mellom Litle Marstein og [[Storakalsøy]].

Korsfjorden, som starter ute ved fyret, var minelagt, og 23. januar omkom fiskeren August Arnesen og sønnen Harald Arnesen da fiskebåten deres MS «Vathne» gikk på en mine like ved Marstein og forliste.<ref>[https://www.nb.no/items/e23e58d67657e83f8b7b0bb19fd345ae?page=175 Våre falne, 1939–1945], 1948, s. 165-166 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

23. januar 1943 gikk syv [[motortorpedobåt]]er (MTB) ut fra [[Lerwick]] på Shetland under ledelse av [[Harald Risnes]] med mål om å ødelegge [[Stordø Kisgruber]] ved [[Sagvåg]] som produserte [[svovelkis]] som ble benyttet i den tyske krigsindustrien. Mens fem av båtene satte kursen mot Stord siktet de to siste seg inn på Marstein for å iscenesette et angrep for å avlede tyskernes oppmerksomhet fra hovedmålet. De tyske styrkene på Marstein oppdaget de to norske båtene natt til 24. januar idet de prøvde å legge seg i ly av Lille Marstein, og de ble beskutt med kanoner. De allierte soldatene besvarte ilden, og traff også tårnet med noen skudd, men uten å gjøre nevneverdig skade på materiell eller personell.<ref>[https://www.nb.no/items/2432e19bcde495f82920adcb3843b32f?page=305 Krigens dagbok], Forlaget Det Beste, 1984, s. 303 (Nasjonalbiblioteket)</ref> Den ene MTB-en kom imidlertid under heftig beskytning, og tyskerne fikk inn flere treff både over og under vannlinjen. Et [[prosjektil]] eksploderte og satte en ammunisjonskasse i brann. I frykt for at alt skulle eksplodere tok to matroser affære, åpnet kassen og fikk kastet de brennende magasinene over bord. Ingen av besetningsmedlemmene ble drept, men to ble såret.

Parallelt med dette var de øvrige fem båtene ankommet Sagvåg og tyske soldater fikk varslet marinekommandoen som reagerte med å sende en [[minesveiper]] fra [[Bergen]] og en fra [[Haugesund]]. Avledningsmanøveren viste seg vellykket ved at minesveiperen som var sendt fra Bergen oppdaget beskytningen med [[sporlys]] da den kom ut i [[Korsfjorden]], og valgte da å sette kursen ut mot Marstein i stedet for å følge [[Langenuen]] sørover. Da minesveiperen kom frem var de to norske MTB-ene allerede kommet seg unna og på retur til de britiske øyer, da det viste seg at de tyske kanonene ikke hadde klart å påføre dem avgjørende skade. Minesveiperen fra Haugesund nådde heller ikke fram til Sagvåg før de fem MTBene hadde forlatt åstedet etter vellykket sabotasjeoppdrag. Operasjonen fikk rosende omtale av den britiske marinekommandoen, og skapte tilsvarende hodebry for den tyske kommandoen som til da hadde regnet innaskjærs farvann langs norskekysten for trygt.<ref>Steen, E. A.: [https://www.nb.no/items/2fbf00a18f92ebc5da5f3ba9db355f9e?page=293 Marinens operasjoner fra baser i Storbritannia m.v.], 1963, 292-296 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

Det var også nordmenn som tjenestegjorde på Marstein under krigen. I september 1943 skulle de to unge bergenserne Leif Slåtten og Birger Magnussen ro fra Marstein og inn til [[Bakkasund]] for å hente post. Da de ikke kom tilbake ble de etterlyst og fire dager senere ble båten deres funnet knust vest for Kalve.<ref>''To unge bergensere'', Bergens Tidende, 20. oktober 1943</ref> De to ungdommene ble senere funnet druknet.

[[Fil:Marstein fyr bølgebryter.jpg|miniatyr|Den første bølgebryteren ble bygget i 1950, men ble knust av uværet «Inga» i 2005.]]

Da krigen var over kunne man konstatere at to kraftige bombeangrep fra de allierte sommeren 1940 hadde gitt store skader på bygningene, mens manglende vedlikehold og feilbruk også hadde ødelagt mye av det tekniske utstyret.<ref name="baatliv"/><ref name="ruvende"/> I 1949 ble det derfor igangsatt en totalrenovasjon, der det gamle tårnet ble revet og erstattet med et nytt. Samtidig ble en beskyttelsesmur i betong bygget på vestsiden for å verne bygningene mot bølgene. Skytestillingene fra krigen er bevart den dag i dag. Restene av det gamle fyret ble dumpet ned i kløften som strekker seg på langs fra vest til øst på øya, og for hver gang det er kraftig storm skylles disse restene lenger inn i kløften.

Etter krigen ble fyret en av mange observasjonsposter langs norskekysten under [[den kalde krigen]], og fyrvokterne fikk oppgaven med å rapportere om passerende russiske skip. Blant fyrmesterne i etterkrigstiden var Åge Telle som var 14 år gammel da han opplevde den skjebnesvangre skuddvekslingen i [[Telavåg]] som førte til at [[Josef Terboven]] bestemte seg for å utslette bygda.<ref name="attende">''Attende til Marstein fyr'', Marsteinen, 24. august 2017</ref><ref>''I kryssild som 14-åring'', VG, 15. januar 2005</ref><ref>''En hardhaus av de sjeldne er 90 år'', VestNytt, 12. juli 2017</ref> Telle tjenestegjorde totalt 29 år på Marstein.<ref>Bratteli, Randi: [https://www.nb.no/items/51c27a7bec3d81e6b3b98d887a6f1c53?page=87 Vi som aldri kan glemme], Gyldendal, 1990, s. 87 (Nasjonalbiblioteket)</ref>

=== Fregattforliset ===
I 24. januar 1994 drev [[fregatt]]en [[KNM «Oslo» (F 300)]] på grunn ved Marstein fyr etter motorhavari.<ref>[http://www.side3.no/article3646319.ece Heltedåd berget 113] Nettavisen</ref> Skipet fikk raskt voldsom slagside, og det var tilløp til panikk blant besetningsmedlemmene. Det blåste storm i området og orlogskaptein Christian Irgens skjønte at dersom mannskapet hoppet på sjøen ville det være små sjanser for å overleve, og han instruerte derfor besetningen om å holde seg rolig.
[[Fil:Norwegian frigate KNM Oslo (F300) underway in the North Atlantic Ocean on 1 October 1971 (NH 96867).jpg|miniatyr|venstre|KNM «Oslo» {{Byline|PHCS L. Hinojosa, [[US Navy]]}}]]
Losbåten «Marsteinen» var første båt som kom til frem til havaristen, og man forsøkte da å slenge en slepetrosse over til denne. Av de tre besetningsmedlemmene som ble kommandert ut på akterdekket for å få ut trossen ble to feid på sjøen i det skipet grunnstøtte. Menig Steffen Rønningen ble reddet opp av en fiskebåt etter 18 minutter i den kalde sjøen, men kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen omkom.<ref>''Steffen (19) seiler igjen'', VG, 20. mars 1994</ref><ref name="videre">[http://www.nrk.no/programmer/tv/norge_rundt/1.904216 Men fyret blinker videre] NRK</ref> Craig Hall klarte å klamre seg fast, men havnet under 5-6 meter sjø. Skipet rettet seg noe opp igjen slik at han kom over vannlinjen, fikk tak i en stålvaier på ut siden av Fregatten og klatret om bord.<ref>[https://www.nrk.no/hordaland/20-ar-siden-knm-_oslo_-grunnstotte-1.11495270 – Det føltes som om armene ble revet av] NRK</ref>

Fregatten ble først stabilisert, og dagen etter slept av grunnen, men sank lenger inne i [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]]. Det ble i etterkant rettet kraftig kritikk mot Sjøforsvaret for dårlig planlegging av slepet.<ref>''KNM «Oslo» kunne vært berget'', VG, 4. februar 1994</ref> Først 7. februar ble den omkomne kapteinløytnanten funnet ved Heggholmen utenfor [[Øygarden]].<ref>''Savnet marineoffiser funnet'', Aftenposten. 8. februar 1994</ref> Fregatten ble hevet 24. april, men skadene var så omfattende at den ble kondemnert og hogd opp.<ref>''KNM "Oslo" skal hugges'', Aftenposten, 11. februar 1994</ref> Sjøforsvaret måtte bruke 6,2 millioner kroner på opprydning av [[Oljeutslipp|oljesøl]] etter forliset, og flere [[fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] ble berørt av utslippet.<ref>''Hemmelige militærradarer mot russiske oljetankere'', Aftenposten, 25. oktober 2002</ref> 17 av mannskapet søkte om og fikk innvilget landtjeneste etter forliset.<ref>''17 trakk seg etter forlis'', VG, 2. mars 1994</ref>

Da bygningsmassen på Marstein måtte utbedres etter ekstremværet «Inga» trådte mannskap fra søsterskipet [[KNM «Trondheim» (F 302)|KNM «Trondheim»]] til på [[dugnad]] som en gest til befolkningen på Austevoll som hadde trådt til og bistått i redningsarbeidet i 1994.<ref>''Takker øyfolket med dugnad'', Bergens Tidende ,27. februar 2006</ref>

Flere andre store skip har gått på grunn ved Marstein i nyere tid. I 2014 grunnstøtte det 104 meter lange lasteskipet «Pallas River» ved fyret og fikk en flenge i skroget, men tok ikke inn vann og kunne slepes av grunnen ved flo sjø.<ref>[https://www.nrk.no/hordaland/skip-gikk-pa-grunn-ved-austevoll-1.11634732 Har fått flere meter lang flenge i skroget] NRK</ref>
[[Fil:Marstein fyr solcellepanel.jpg|miniatyr|Fyret får strøm fra et solcellepanel]]

=== Avbemanning og konferansedrift ===
Fyret ble automatisert i 1987 og avbemannet i [[2002]]. Det var i begynnelsen et dieselaggregat som ga elektrisitet til fyrlykten,<ref>''Siste dagen på fyret'', Bergens Tidende, 28. mai 2002</ref> men dette ble senere erstattet av et solcellepanel, mens dieselaggregatet forsyner resten av bygningsmassen når denne er i bruk. Den [[Fresnel-linse|franske linsen]] som ble montert da fyret ble oppført, var lenge i bruk selv om den hadde skår fra skudd under andre verdenskrig, men er i senere tid blitt byttet. Det er [[Kystverket]] som står for driften av selve fyret, mens ''Stiftinga Marstein Fyr'' har ansvar for bygningsmassen og kaianlegget.

Fyrjournalene befinner seg i dag på Tungenes fyrmuseum ved [[Stavanger]].<ref name="fyrmeister"/>