Redigerer Marsjen mot Roma (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Italia var en av [[Italiafronten (første verdenskrig)|seiersmaktene etter første verdenskrig]], men hadde blitt utsatt for høye tap og fått lite uttelling i fredsavtalene hvor landet ikke fikk alle de landområdene man ble lovet av [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] da landet gikk inn i krigen i 1915. Dette, i kombinasjon med den globale økonomiske krisen i [[mellomkrigstiden]], underminerte de italienske politikernes legitimitet og førte til en øket støtte til kommunistene og de italienske fascistene. 

I etterkrigstiden bygde fascistene opp en viss støtte i den politiske sektoren ved å med vold stoppe kommunistiske organisasjoner i [[Podalen]] i det nordlige Italia. I de ordinære valgene fikk de ikke så mange stemmer, og partiet hadde bare 20 mandater før marsjen. 

Ved valget i 1922 hadde fascistene bare fått 7% oppslutning. Nasjonalforsamlingen ble fylt opp av en rekke småpartier, og det var ingen som klarte å danne regjering. [[Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet|Svartskjortene]] hadde gjennom utstrakt vold terrorisert sosialistene i nord. Da den italienske regjeringen i 1922 gikk igjennom en større politisk krise, besluttet fascistene å utnytte situasjonen ved å gripe makten i et [[statskupp]].